Kulturverksted
Kulturverksted for barn og voksne
Barnehage og skole som kulturverksted
Hva skjer hvis vi betrakter barnehagen og
barneskolen som et kulturverksted hvor de voksne gir barna inspirasjon ved
å bruke ulike engasjerende uttrykksmåter i slekt med barnets egen
dramatiske lek, og med et tanke/symbolinnhold som barna kan undre seg over og gi
uttrykk for i sin egen lek, hvis de ønsker? Hva skjer dersom de voksne
lærer av barnas friske og alltid nyskapende lek?
Hva skjer dersom barna leker og dikter fritt videre
på de fortellinger/eventyr de voksne formidler?
Hva skjer dersom barna etter forestillingen
får bruke den dekor, de musikkinstrumenter, rekvisitter, objekter/dukker og
kostymer som formidlerne har brukt?
Hva skjer
i motsatt fall dersom barna ikke får bruke teaterskapernes utstyr, men
må fortelle historien med andre virkemidler eller bare dikter videre?
Hva skjer hvis barn bruker den dramaturgiske
modellen i enkle eventyr som Bukkene Bruse og Gullhår (klare rollefigurer,
enkel handling, repetisjon, klare kontraster) men forandrer en eller flere av
komponentene, f. eks. skifter ut en eller flere av rollefigurene eller forandrer
tid, sted eller replikker.
Kort sagt: Hvordan
kan en bruke lekens magiske «Hva skjer hvis...?» ved formidling til
barn for å gjøre barna medskapende og uttrykksfulle. Hvordan kan vi gi
barn et verktøy slik at de kan uttrykke sine egne sammensatte tanker og
følelser i lekens og kunstens komplekse symbolspråk.
Ved å betrakte barnehagen og barneskolen
som et kulturverksted kan vi styrke både barn og voksnes
fiksjonskompetanse; evnen til å forstå og skape kunst.
Forestillingen er din.
Som pedagog bør du selv ta ansvaret for
å utarbeide forskjellige sekvenser til sammensatte formidlingsprogram. Det
kan skje ved å utarbeide ulike typer formidling til barn ut fra egne
«sanne» fortellinger, barnebøker, eventyr, sagn, myter musikk,
bilder, dans, slik du ville gjøre til vanlig ved en samlingsstund i
barnehagen eller ved et framlegg til skolebarn.
Dette kan være framlegg hvor du
legger frem alene (solo) eller i samspill med en kollega (duo), for eksempel:
1) Solo: eventyr-/historiefortelling med eller
uten bruk av bilder og gjenstander (NB! mest mulig utenatlært for å
gjøre ordet levende og nært).
2)
Solo: fortellerteater med enkel rollekarakterisering, bruk av mime og/eller
rekvisitter.
3) Duo: dans/mime/musikk-
formidling med eller uten fortellerstemme.
4)
Duo: menneske og objekt/dukke formidling. Menneske som scenografi eller objekt,
dukker levendegjort gjennom spill, samspill mellom dukkefigur og menneske.
5) Smågrupper: Sammensatte program over
et tema hvor ulike formidlingssekvenser kan settes sammen.
6) Smågrupper: Enkle teaterformidlinger
hvor voksne og barn spiller sammen (medspillsteater).
Tanken er at dere gjennom solo- og
duoarbeid får prøvd ut så mange ulike fortellerteknikker og
uttrykksformer som mulig. Erfaring fra varierte uttrykksmåter er
grunnleggende for yrkesrollen som lærer.
Klarer dere å formidle slik at
barna blir engasjert til å uttrykke sine tanker og følelser i kunstens
symbolspråk, er grunnlaget lagt for et utfordrende samspill mellom barn og
voksne.
Barnehager og skoler kan bli et
skapende kulturelt miljø for både voksne og barn. Hva står i
veien for at det skal bli virkelighet?
Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM