Kulturverksted


Kulturverksted for barn og voksne

Barnehage og skole som kulturverksted
Hva skjer hvis vi betrakter barnehagen og barneskolen som et kulturverksted hvor de voksne gir barna inspirasjon ved å bruke ulike engasjerende uttrykksmåter i slekt med barnets egen dramatiske lek, og med et tanke/symbolinnhold som barna kan undre seg over og gi uttrykk for i sin egen lek, hvis de ønsker? Hva skjer dersom de voksne lærer av barnas friske og alltid nyskapende lek?

Hva skjer dersom barna leker og dikter fritt videre på de fortellinger/eventyr de voksne formidler?
Hva skjer dersom barna etter forestillingen får bruke den dekor, de musikkinstrumenter, rekvisitter, objekter/dukker og kostymer som formidlerne har brukt?
Hva skjer i motsatt fall dersom barna ikke får bruke teaterskapernes utstyr, men må fortelle historien med andre virkemidler eller bare dikter videre?
Hva skjer hvis barn bruker den dramaturgiske modellen i enkle eventyr som Bukkene Bruse og Gullhår (klare rollefigurer, enkel handling, repetisjon, klare kontraster) men forandrer en eller flere av komponentene, f. eks. skifter ut en eller flere av rollefigurene eller forandrer tid, sted eller replikker.
Kort sagt: Hvordan kan en bruke lekens magiske «Hva skjer hvis...?» ved formidling til barn for å gjøre barna medskapende og uttrykksfulle. Hvordan kan vi gi barn et verktøy slik at de kan uttrykke sine egne sammensatte tanker og følelser i lekens og kunstens komplekse symbolspråk.
Ved å betrakte barnehagen og barneskolen som et kulturverksted kan vi styrke både barn og voksnes fiksjonskompetanse; evnen til å forstå og skape kunst.


Forestillingen er din.
Som pedagog bør du selv ta ansvaret for å utarbeide forskjellige sekvenser til sammensatte formidlingsprogram. Det kan skje ved å utarbeide ulike typer formidling til barn ut fra egne «sanne» fortellinger, barnebøker, eventyr, sagn, myter musikk, bilder, dans, slik du ville gjøre til vanlig ved en samlingsstund i barnehagen eller ved et framlegg til skolebarn.

Dette kan være framlegg hvor du legger frem alene (solo) eller i samspill med en kollega (duo), for eksempel:
1) Solo: eventyr-/historiefortelling med eller uten bruk av bilder og gjenstander (NB! mest mulig utenatlært for å gjøre ordet levende og nært).
2) Solo: fortellerteater med enkel rollekarakterisering, bruk av mime og/eller rekvisitter.
3) Duo: dans/mime/musikk- formidling med eller uten fortellerstemme.
4) Duo: menneske og objekt/dukke formidling. Menneske som scenografi eller objekt, dukker levendegjort gjennom spill, samspill mellom dukkefigur og menneske.
5) Smågrupper: Sammensatte program over et tema hvor ulike formidlingssekvenser kan settes sammen.
6) Smågrupper: Enkle teaterformidlinger hvor voksne og barn spiller sammen (medspillsteater).

Tanken er at dere gjennom solo- og duoarbeid får prøvd ut så mange ulike fortellerteknikker og uttrykksformer som mulig. Erfaring fra varierte uttrykksmåter er grunnleggende for yrkesrollen som lærer.

Klarer dere å formidle slik at barna blir engasjert til å uttrykke sine tanker og følelser i kunstens symbolspråk, er grunnlaget lagt for et utfordrende samspill mellom barn og voksne.

Barnehager og skoler kan bli et skapende kulturelt miljø for både voksne og barn. Hva står i veien for at det skal bli virkelighet?

 













Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM        


©