Kommentar til fagdagen


KOMMENTAR TIL FAGDAGEN 2.02.99 FRA HELGE REISTAD

Kan det følgende innlegget være til nytte på noen måte, f.eks. som vedlegg til referat fra fagdagen, som debattinnlegg i "HiO nytt", studentavisinnlegg el. l.
Jeg sender med dette et forslag til innlegg til de som stod bak fagdagen, foreløpig til rektor, prorektor, direktør og dekan/ underdirektør LU, og er mottakelig for tilbakemelding og synspunkter. Her kommer det jeg har skrevet til nå i en tidlig morgentime:

NOEN REFLEKSJONER ETTER EN FAGDAG PÅ HIO

På HiOs fagdag 2. februar hadde jeg vanskelig for å se og høre enkelte av foredragsholderne. Eller som min publikumsnabo uttrykkte det litt frustrert: "Nå skal vi hverken "ikke se" eller "ikke høre", eller hva det nå heter".
Det kunne være feil ved lyssettingen slik at foredragsholderne ikke ble sett, Auditorium 3´s vanskelige akustikk eller mangler ved lydanlegget som var skyld i dette (eller min tiltagende dårlige hørsel og sedvanlige plassering lengst bakerst i Auditorium 3). I stedet ble min interesse fanget av de som prøvde å komme inn, litt for sent, men ikke fant plass nær inngangen i det godt fylte auditoriet, og derfor prøvde å komme seg ut igjen.

Til vanlig underviser jeg i stemmebruk og teaterkommunikasjon hvor jeg legger vekt på blikkontakt fra foredragsholder mot publikum, og jeg kjente jeg ble fortvilet og lei meg da det var mange ansiktsuttrykk, gester og ord som gikk meg hus forbi på grunn av mangler ved lys og lyd. Det fikk meg til å tenke på at det samme må da gjelde studenter som hverken hører eller ser ansiktet på foredragsholderen, men fortvilet prøver å skrive av overheadene eller databildene som blafrer forbi på skjermen. Disse tankene førte til en idé om et stort nok og godt nok belyst forsamlingssal som kunne legge til rette for et kvalitativt godt møte mellom forelesere og publikum. Det var
arkitekten bak høgskolen på Frydenlund som ga meg ideen til plassering:

På fagdagen holdt arkitekt Geir Dyrvik en interessant forelesning om hvordan de gamle bygningene til Frydenlunds Bryggeri ble omskapt til et moderne høgskolesenter. Hovedaksen i nord - sydlig retning følger den gamle "Bislettbekken", symbolisert ved et stilisert vannløp som det snart vil renne vann i på nytt. Det gamle "Fyrhuset", som opprinnelig var tenkt å bli et lite bryggerimuseum, ligger sentralt plassert i høgskolesentret på østsiden av hovedinngangen, hvor den store åpne plassen møter den syd-nordlige aksen. Jeg ser for meg at det gamle fyrhuset blir inngangsparti for en stor underjordisk forsamlingssal, et skrånende underjordisk amfi med scene, som kan brukes av alle studenter og avdelinger som sogner geografisk til dette området (Dette er mulig å få til rent teknisk). Dette kunne bli en topp moderne samlingssal hvor studenter og lærere kunne møtes i plenum. Det var nemlig slik i det gamle grekenland at et samfunn med respekt for seg selv måtte ha en møteplass hvor i hvert fall en tredjedel av befokningen kunne møtes. Den gresk-romerske antikkens torg
og amfiteatre bærer bud om det. En sal for omlag 1000 mennesker kunne romme alle ansatte ved HiO, eller samtlige studenter på et årstrinn ved lærerutdanningen. Skulle vi følge de klassiske greske regler for byggeskikk, burde HiO ha en forsamlingssal med scene som rommet omlag 3000, en tredjedel av de som hører til høgskolen. Dette er kanskje mye forlangt i en tid da det er det grenseløse "virtual space" som utforskes på den enkeltes dataskjerm, men selv en forsamlingssal for 500 ville være en hjelp for at vi kunne møtes og utveksle synspunkter i "real space".

Når det gjelder inngangsparti kan vi til sammenligning ta for oss
"Glasspyramiden" ved Louvre i Paris. Den omstridte glasspyramiden på det åpne torget mellom de historiske bygningene er det nye inngangspartiet for museet. I Paris leder glasspyramiden inn og ned mot det gamle, det historiske, på Frydenlund ville det gamle fyrhuset lede inn mot det nye.
Kunne det i tilknytning til det gamle fyrhuset bli innredet en kantine, kanskje med uteservering sommer og høst, kunne det nåværende kantineområdet på LU (P52) frigjøres til lesesaler og studiesaler, og da ville en venn av meg bli veldig fornøyd. Det sentrale møtestedet mellom Frydenlundsområdets øst-vest og nord-syd akse ville kunne syde av liv, både over og under jorden.

I boken Teaterproduksjon, bind 2, Tell forlag 1998, skriver Bjørn Sæter, Leif Hernes og jeg om forholdet mellom aktør / publikum i et historisk perspektiv (fra urteatrets sirkel-scene til sentralperspektivet i
Barrokk-teatret) og rent konkret om hvordan en bør tenke lyssetting ved de ulike formidlingsformene (s. 137). For de som er interessert i kommunikasjon og formidlingsmåter, kan dette være interessant lesning.


Med vennlig hilsen

Helge Reistad
(fagdagtilhører)












Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM        

©