Kunst for barn - Teater i øyenhøyde


TEATER ER MER ENN Å FORTELLE SANNHETER
Spesialiserte kunstnere innen scenografi, koreografi, musikalsk komposisjon og skuespillertrening blir trukket inn av regissøren for å utvikle barneteatrets formspråk. Det å vekke undring, skaperkraft og åpne opp for barnets egne tolkninger blir viktigere enn å finne det riktige svaret. Målet blir å øke barnets fiksjonskompetanse i lek og kunstnerisk uttrykk.

Noen av de sentrale skikkelsene i utviklingen av det danske barne- og undomsteateret som Michael Ramløse og Litten Hansen oppsummerte sine mange års erfaringer til norske byråkrater og teaterarbeidere på Schæffergården ved København 14.-16. november 1997.

TEATER ER MER ENN Å FORTELLE SANNHETER
Noen av de sentrale skikkelsene i utviklingen av det danske barne- og undomsteateret som Michael Ramløse og Litten Hansen oppsummerte sine mange års erfaringer til norske byråkrater og teaterarbeidere på Schæffergården ved København 14.-16. november 1997. Seminaret «Teater i øyenhøyde» var arrangert av Svein Gundersen i det norske Teatersentrums fagutvalg for barne- og ungdomsteater sammen med dansknorsk forening. Formålet med seminaret var å kunne lære av danskene og styrke den norske innsatsen på området.
Dansk barne- og ungdomsteater er kanskje verdens best organiserte, og får årlig omlag 90 millioner i direkte statlige tilskudd, mens arrangørene av barneforestillinger får refundert 50% av sine utgifter, noe som utgjør over 12 millioner kroner ekstra pr. år. Tanken er at kunst for barn skal være tilgjengelig for alle.
Bente Buchhave, oppnevnt av det danske Kulturministeriet for å arbeide med temaer knyttet til kulturformidling til barn, holdt et inspirerende avslutningsforedrag.
Hun fremholdt at barns egen lekekultur og den voksenstyrte kunst/kultur med barn måtte stimuleres og utfordres av det tredje området: kvalitativt god kunst for barn.
Alle kunstarter har sin egenverdi, og derfor blir det viktig at alle kommuner utarbeider en kulturplan hvor alle barn blir sikret et jevnlig møte med ulike kunstarter i sitt nærmiljø. En dansk erfaring var at foreldre og barn kom frivillig til barne- og familieteater til barna var omlag 9 år gamle, men deretter avtok interessen. Det kan tyde på at kunst/kultur har spesiell betydning for de yngste barnas vekst og utvikling, både følelsesmessig og mentalt. Kunstens konkrete symbolspråk taler direkte til barnet, og utfordrer tanke- og følelseslivet til gjensvar, til eget estetisk uttrykk i den dramatiske leken. Det er i møtet mellom kunstner og barn at noe skjer, det uforutsigelige, det uventede, som åpner opp for kreativitet og vekst.
Bente Buchhave fortalte hvordan det i Danmark er blitt vanlig at byråkrater fra forskjellige etater innen en kommune reiser sammen på en av de store landsdekkende barneteaterfestivalene for å finne frem til teaterforestillinger de ønsker å tilby sine barnehager og skoler.
Disse festivalbesøkene fører til engasjerte diskusjoner om hva som er kvalitativt godt barneteater, og en øket kunstnerisk innsikt hos kommunebyråkratene.
Kulturformidlerne blir barnets og kunstens ambassadører, som sammen kjemper med politikerne for å skaffe ressurser til kunst for barn. Kulturformidlernes fremste oppgave overfor barnepublikummet blir å gjøre plass for forventningen, for det uforutsigbare.


Oppgjøret med pekefingerteatret
Ved konferansen tok flere av forkjemperne for det danske barneteatret et oppgjør med 70-tallets ensidige fokusering på «pekefingerteatret», teatret som skal fortelle moral og «sannheter». Dette autoritære plakatteatret ble av noen benevnt som «det pedagogiske teatret» hvor fasitsvaret ble trukket fram av teaterskaperne/pedagogene dersom publikum ikke skjønte eller var enige i det entydige budskapet. Beth Junker (medlem i det nyopprettede danske børnekulturrådet). kategoriserte dette som adaptasjonens (tilpasningens) teater, preget av problemorientering, hverdagsrealisme, gjenkjennelighet, identifikasjon, enkelthet, klare budskap, alderssegregering. Den voksne står utenfor barnets verden, og vil kommunisere sitt budskap så klart og tydelig som mulig.
I motsetning til dette adaptasjonens teater, setter Beth Junker opp opplevelsens teater, hvor hun mener den voksne føler et skjebnefelleskap med barn, de lever i en felles verden som kan oppleves og tolkes på ulike måter. Dette opplevelsens teater kjennetegnes ved kunstens konkrete men «musiske» og flertydige symbolspråk, det organiske og musikalske, det komplekse og uforutsigbare. Teatrets uttrykksmidler; bruk av rom, tid, farger, figurer, bevegelse og musikk kan vi benevne som teatrets estetiske dimensjon, noe som blir vektlag i opplevelsens teater. Det er det komplekse kunstneriske teateruttrykk som blir fokusert. Spesialiserte kunstnere innen scenografi, koreografi, musikalsk komposisjon og skuespillertrening blir trukket inn av regissøren for å utvikle barneteatrets formspråk. Det å vekke undring, skaperkraft og åpne opp for barnets egne tolkninger blir viktigere enn å finne det riktige svaret. Målet blir å øke barnets fiksjonskompetanse i lek og kunstnerisk uttrykk.
Ved seminaret ble det spilt flere forestillinger som på en fin måte demonstrerte de ulike sjangrene innen kunstarten teater for barn, hvor flere av forestillingene hadde beholdt både det aldersrettede teatrets enkelthet og mulighet for identifikasjon og dialog, og det poetiske teatrets musikalske og underfundige flertydighet.
Bodil Alling fra gruppe 38 mente at hennes teatergruppe var et eksempel på pedagoger som i utgangspunktet hadde hatt en begrenset teatererfaring, og som hadde beveget seg fra det gruppestyrte og aldersbestemte pedagogiske pekefingerteater mot et mer opplevelsesorientert og abstrahert teateruttrykk.

Seminaret «Teater i øyenhøyde», hvor de sentrale norske kulturbyråkrater stort sett glimret med sitt fravær, var velvillig støttet av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og ble arrangerte av de danske barneteaterorganisasjonene og fagutvalget for barne- og ungdomsteater i det norske Teatersentrum på Schæffergården ved København i tiden 14.-16. november 1997.


Helge Reistad














Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM        

©