Dannelsen av Norsk Amatørteaterråd 07/11/1980


Forenklet kan en si at norsk amatørteater har sine røtter i det folkelige og nasjonale kulturarbeidet som skjøt fart etter 1814, ført an av diktere som Wergeland, Bjørnson og Ibsen, og nynorske forfattere som Aasen, Vinje og Garborg. Særlig gjennom folkehøgskolene og ungdomslag i by og bygd, utviklet det norske amatørteateret sin egenart som bærer av en folkelig kultur.


DANNELSEN
AV

NORSK
AMATØRTERRÅD
(Helge Reistad 1981/2004).

INNHOLD.
Innledning
Amatørteateret organiserer seg
Det utvidede kulturbegrep,
Klækkenkonferansen
Nordisk samarbeid
Bakgrunn for dannelsen av Norsk Amatørteaterråd
KUD-konferansen 2.6.1980
Konstituerende møte 7.11.198o
Det første ordinære representantskapsmøte 22.5.1981
Oversikt over virksomheten 7.11.1980 til 22.5 1981
Kulturpolitikk for 1980 årene,
Stortingsmelding nr. 23, 1981
Sluttord


Dannelsen av "Norsk Amatørteaterråd".

Innledning.
Forenklet kan en si at norsk amatørteater har sine røtter i det folkelige og nasjonale kulturarbeidet som skjøt fart etter 1814, ført an av diktere som Wergeland, Bjørnson og Ibsen, og nynorske forfattere som Aasen, Vinje og Garborg. Særlig gjennom folkehøgskolene og ungdomslag i by og bygd, utviklet det norske amatørteateret sin egenart som bærer av en folkelig kultur. Rundt århundreskiftet sluttet de frilynte ungdomslagene seg sammen og dannet Noregs Ungdomslag i 1896. Amatørteateret har hele tiden vært et av NU’s fremste midler for å bevare og videreutvikle norsk folkekultur.
Arbeiderbevegelsen tok etter hvert teateret i bruk for å utvikle arbeiderklassens egen kultur, og for å propagandere for sitt politiske syn. I mellomkrigstiden arbeidet Arbeidernes Ungdomsfylking målbevisst og planmessig for å skape teatergrupper i alle sine lag.
Ungdommens teater, en håndbok for amatørteater og talekor, ble utgitt i 1934 på Tiden Forlag. Under krigen, 1940-45, ble mye organisert kulturarbeid forbudt. Men de frittstående amatørteatre blomstret til tross for nazistenes forsøk på sensur. Bare syd for Trondheim, var det noe slikt som 250 selvstendige arbeidende amatørteaterforeninger under krigen.

Amatørteateret organiserer seg.
Kort etter at krigen var slutt i desember 1945, ble Norsk Amatørteaterforbund dannet med Jens Ludvig Høst som formann. I oktober 1946 ble det første forsøk på et nordisk samarbeid innen amatørteateret gjort ved at Nordisk Amatørteaters Union ble dannet i Oslo med forfatteren Kai Nielsen som formann. 22. nov. 1949 ble Samnemda for Amatørteaterarbeidet (SAT) dannet med følgende medlemsorganisasjoner:
Noregs Ungdomsforbund, Norsk Amatørteaterforbund, Arbeidernes Opplysningsforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norges Idrettsforbund, Norsk Totallavholdsforbund, Norges Godtemplar Ungdomsforbund og Forsvarets Overkommando v/ Velferdskontoret. Medlemsorganisasjonene i SAT hadde i 1980 et samlet medlemstall på godt og vel 1 million. Formålet med opprettelsen av S.A.T. var å skaffe medlemsorganisasjonene statlige midler til amatørteaterarbeidet. Det første året ble det bevilget 20.000 kr.
1 1954 ble Hålogaland Teaterselskap (HT) startet, med hovedmål å reise et profesjonelt teater i Nord-Norge. (Da Hålogaland Teater startet virksomheten 1971, ble navnet endret til Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS). På slutten av 1950-årene syknet Norsk Amatørteaterforbund hen, og ble først reorganisert i 1974.
Studentteateret, både ved universitetet og ved lærerskoler, var i etterkrigstiden meget aktivt. Dramatisk Klubb ved Hamar Lærerskole kan nevnes som et eksempel på et slikt studentteater med 18 teateroppsetninger fra 1953 til 1963 ( av forfattere som Tor Jonsson, Goethe, Shakespeare, Ibsen, Lagerkvist, Krogh, Egge, Tsjekhov, Eidem, Sofokles, Priestly og Moliere), ofte med SAT instruktøren Erik Trummler som veileder og instruktør.
Ni teatergrupper ved like mange lærerskoler ble med i Landslaget Lærerskoleteateret som ble stiftet i 1961 med Helge Reistad som formann. Landslaget Lærerskoleteateret meldte seg inn i S.A.T., og ble opptatt som medlem der fra 1.1.1962, dette bl.a. for å få penger til teaterkurs for lærerskolenes teatergrupper. Landslaget Lærerskoleteateret var med på dannelsen av Landslaget Teater i Skolen i 1962, hvor lektor Halfdan Skånland ble valgt til formann. Målet var å fremme den dramatiske virksomheten i skoleverket ved å styrke elevteateret, det oppsøkende profesjonelle teater for barn, og ved å innføre drama som kunstart og fag i skolens undervisningsplaner. 1 1974 skiftet laget navn til Landslaget Drama i Skolen.
Etter mønster av Hålogaland Teaterselskap ble Vestlandske
Teaterlag stiftet i 1967 med hovedmål å danne et nynorsk profesjonelt teater med sete i Bergen. I praksis har både Vestlandske Teaterlag og Hålogaland Teaterselskap arbeidet for å fremme amatørteateret i sine regioner.

Det utvidede kulturbegrep.
Teaterkomiteen av 1968, den såkalte Hellesen-komiteen, la i 1970 fram flere forslag for nyorganisering av norsk teater. Komiteen var sterkt opptatt av at teatervirksomheten burde sees i landsmålestokk, og at teatertilbudet burde fordeles slik at alle befolkningsgrupper og strøk av landet kunne få del i teateret. Som ledd i dette arbeidet foreslo komiteen at amatørteaterarbeidet ble koordinert og gitt økt tilskudd. Til tross for dette, ble det ikke gitt økte bevilgninger til amatørteatervirksomhet i 1972, mens derimot de profesjonelle teatrene fikk en økning på 18 millioner kr.

Klækken - konferansen.
Ut fra Hellesen-komiteens innstilling (1970) om å styrke og koordinere amatørteateret i Norge, innkalte S.A.T. høsten 1972 til en konferanse på Klækken Turisthotell som varte i 2 dager. De som ble innkalt var representanter for Norsk Kulturråd, Kirke og Undervisningsdepartementet, Hålogaland Teaterselskap, Vestlandske Teaterlag, SAT-organisasjonene og styret i SAT, og den første formann i Norsk Amatørteaterforbund, Kjell Tarøy, sammen med representanter for 7 frie uorganiserte teatergrupper. På konferansen ble det nedsatt et amatørteaterutvalg, med representanter for SAT, Vestlandske Teaterlag, Hålogaland Teaterselskap og Staten ved Norsk Kulturråd. Utvalgets oppgave var å komme med en utredning om amatørteaterarbeidet i Norge, og legge frem forslag om fremtidige organisasjonsformer på landsplan, regionalt og lokalt. Videre skulle utvalget foreta økonomiske beregninger over hva nye tiltak ville medføre av utgifter. (Med bakgrunn i denne konferansen, ble det også tatt skritt til å få gjenopplivet Norsk Amatørteaterforbund som i 1974 ble formelt stiftet Først i 1975 la utvalget fram en innstilling, men uten at en hadde klart å komme fram til en anbefalt organisasjonsmodell.

Nordisk samarbeide.
Landslaget Drama i skolen hadde ved sitt utstrakte internordiske samarbeide blitt med i Nordisk Amatørteaterråd (NAR) og International Amatheur Theatre Association (IATA) . Nordisk Amatørteaterråd ble dannet i Gøteborg i 1967, men ofte var det problemer forbundet med at det var flere enkeltorganisasjoner innen hvert land som var medlemmer av NAR. På den måten kom indre nasjonale uoverensstemmelser ofte til å prege NAR's arbeide. I begynnelsen av 1970-årene dukket derfor tanken opp om en vedtektsendring. Hvert enkelt land skulle være representert, og i de land hvor det var flere medlemsorganisasjoner måtte det dannes et samarbeidsorgan.
På NAR's rådsmøte i Lom i Gudbrandsdalen i 1975 la NAR´s styre fram forslag til vedtektsendringer. Dette var bakgrunn for at Landslaget Drama i skolen ved formann Helge Reistad og lokallaget av Drama i skolen i Fredrikstad, ved Bjørn Skjefstad, høsten 1975 innkalte til en konferanse i Fredrikstad, hvor representanter for HATS , VT og SAT ble innbudt. En ble her enige om å opprette en samarbeidskomite og om å søke Norsk Kulturråd om penger til en ny konferanse for å komme fram til en samlende organisasjonsmodell for norsk amatørteater.

Bakgrunn for dannelsen av Norsk Amatørteaterråd.
Med støtte fra Norsk Kulturråd arrangerte LDS en konferanse i januar 1976. Hovedtema for denne konferansen var "Den fremlagte innstilling om det fremtidige organisasjonsmønster for amatørteaterarbeidet i Norge. Foruten amatørteaterorganisasjonene var det innbudt representanter for kommune- og fylkeskulturstyrene, samt lederen for Nordisk Amatørteaterråd, Arne Aabenhus. Direktør Ingeborg Lykke fra Norsk Kulturråd fulgte med i arbeidsgruppenes diskusjoner, og fikk på denne måte førstehånds kjennskap til synspunkter som gjorde seg gjeldene på konferansen. Flere av arbeidsgruppene kom fram til organisasjonsmodeller som burde kunne være akseptable for alle drama og amatørteatergrupperinger. Norsk Kulturråd gjorde i 1977 framlegg om opprettingen av et Norsk Amatørteaterråd uten at Kulturrådet fikk organisasjonene med seg på sin organisasjonsmodell. Den norske samarbeidskomiteen til Nordisk Amatørteaterråd, SAN-komiteen, var i perioden 1976-1980 det eneste samarbeidsorgan norske organisasjoner som arbeidet med ikke profesjonelt drama- og amatørteaterarbeidet hadde.
Fra og med rådsmøtet i NAR i 1978 ble Ella Røyseng (SAT) formann for SAN-komiteen og medlem av NAR's styre. Runo Helvin (LDS/IKD) styremedlem og suppleant til NAR´s styre, og Bjørn Hall-Hofsø (HATS/VT) styremedlem. Høsten 1979 kom det opp flere prinsipielle saker angående samarbeid mellom amatørteaterorganisasjonene i Norge, og utvidet San-komité bestående av de tre faste medlemmer + varamenn arbeidet med å drøfte seg fram til fellestiltak. Det ble etter hvert tydelig at det var behov for slike samordningsmøter for å fremme felles syn i konkrete saker. En slik konkret sak var Nordland Teaters nedlegging av en dukketeaterinstruktør" stilling ved Nordland Teater, reist av Landslaget Drama i skolen på møte10. okt. 1979.
På utvidet SAN-møte den 8.11.79 la representanten for Vestlandske Teaterlag Hilde Marthe Kile fram spørsmål fra Teaterrådet angående forholdet mellom profesjonelt teater og amatørteater. Møtet besluttet å sende amatørteaterorganisasjonene spørsmål om amatørteater aktivitetens omfang, og om behovet for instruktørhjelp og ressurser, og organisasjonenes syn på forholdet mellom det profesjonelle teateret og amatørteateret. Møtet nedsatte en redaksjonskomité for å bearbeide de innkomne svar, og denne ble bestående av:
Lars Høgset, Hålogaland Amatørteaterselskap,
Sylvi Baardseth, Instituttet for Kristen Dramatikk,
Oddvin Lundanes, Samnemnda for Amatørteaterarbeid.

Etter at svarfristen 17.12.79 var utløpt, møttes redaksjonskomiteen den 4.1.1980 og laget et utkast til svarbrev som ble sendt medlemmene av den utvidede SAN-komiteen til uttalelse. På møtet i den utvidede SAN-komiteen 19.2.1980 gikk en inn for at redaksjonskomiteens forslag til svar skulle sendes til Teaterrådet som en fellesuttalelse fra de samarbeidende organisasjonene. Spørsmålene fra Teaterrådet hadde berørt grunnleggende forhold ved organisering og drift av Norsk Amatørteater sett i forhold til det profesjonelle teateret. Helge Reistad la derfor fram et diskusjonsnotat kalt "nyorganisering av amatørteaterarbeidet i Norge".
Dette forslaget fant møtet av prinsipielle grunner ikke å kunne ta opp til realitetsdrøfting, men besluttet at forslaget ble sendt til organisasjonene for uttalelse med svarfrist 1.4.1980. Dette forslaget gikk i korte trekk ut på at de regionale teaterselskap skulle opprettholdes i sin nåværende form, videre at de landsomfattende organisasjoner med drama og amatørteater som en organisert del av sin virksomhet skulle utpeke delegater til et norsk amatørteaterråd, og at det på fylkesplan ble dannet fylkesråd. Denne organisering ville på sikt medføre at SAT ble nedlagt. Denne organisasjonsmodellen var i samsvar med vanlig organisasjonspraksis, og var i tråd med stortingsmelding nr. 52 for 1973/74 - "Ny Kulturpolitikk". Etter at svarene var innkommet fra de samarbeidende organisasjoner, innkalte KUD til et møte der alle organisasjoner bie innbudt med et likt antall representanter.

KUD-konferansen 2.6.1980
I innkallingen til konferansen mandag 2. juni 1980, skriver ekspedisjonssjef Johs. Aanderaa bl.a.: " I et utvidet møte i SAN-komiteen la Helge Reistad, Landslaget Drama i skolen, fram et forslag til nyorganisering av amatørteaterarbeidet i Norge. Departementet har fått seg forelagt synspunktene på forslaget fra en rekke landsomfattende organisasjoner, fra Hålogaland Amatørteaterselskap og Vestlandske Teaterlag. Departementet synes for sin del at det vil være av stor betydning å få til et ryddigere organisasjonsforhold for amatørteatervirksomheten enn tilfelle er nå. Vi finner at Helge Reistads forslag bør kunne danne utgangspunkt for en nærmere drøfting av amatørteaterarbeidet i Norge, og innkaller med dette til en konferanse for å drøfte disse spørsmålene."
Konferansen som hadde 41 deltagere, åpnet 2. juli kl. 10 i Amatørteatersenteret i Oslo med en kort innledning ved ekspedisjonssjef Johs. Aanderaa, og innledninger av Ella Røyseng , formann i Samnemnda for Amatørteaterarbeid og Bjørn Hall-Hofsø, representant for Hålogaland Amatørteaterselskap. Ekspedisjonssjef Aanderaa pekte på, at sett fra Departementet, var amatørlandskapet fortsatt uryddig, på tross av det utredningsarbeidet som var gjort på området. Han mente det ville være lettere for organisasjonene å nå fram med sine krav overfor departementet og andre offentlige instanser dersom organisasjonene kunne få til et ordnet samarbeid seg i mellom. "Gjeldende ansvarsdeling som er et horisontalt finansieringsprinsipp, er kommet for å bli," sa ekspedisjonssjefen. Den offentlige instans som har ansvar for gjennomføringen av et tiltak bør også ha det økonomiske ansvar. Aanderaa mente at fylkesinndeling var ønskelig og nødvendig på amatørteaterområdet. Organisasjonene bør finne fram til en samarbeidsmåte som kan fungere uten at man oppnevner et Statens Amatørteaterråd, slik det ble foreslått av Nordland-utvalget. Aanderaa sa at departementet var åpent for ulike løsninger, og ønsket å høre organisasjonenes syn på spørsmålet. Han opplyste at departementet tok sikte på å legge fram en ny kulturmelding høsten 1980, og sa at spørsmålet om hvor konkret departementet kunne uttale seg om amatørteater i meldingen, bl.a. ville være avhengig av resultatene på denne konferansen. Ekspedisjonssjef Aanderaa avsluttet med å si at det var nødvendig med en avklaring på organisasjonsområdet før en kunne forsette diskusjonen om den økonomiske og pedagogiske del av amatørteaterarbeidet.

To organisasjonsmodeller.
På konferansen ble det lagt frem 2 forslag angående nyorganisering av amatørteaterbevegelsen i Norge: Helge Reistads forslag av 19. febr. 1980 til "Nyorganisering av norsk amatørteater " og Bjørn Hall Hofsø´s forslag til "Organisasjonsmodell for Norsk Amatørteaterbevegelse, datert 26. febr.1980. Konferansen ble avsluttet uten at man tok stilling til hvilke av de 2 forslagene som best kunne tjene en organisering av amatørteaterbevegelsen i Norge.

Etter at KUD-s konferanse var avsluttet, fortsatte møtedeltakerne med et eget møte, og etter en omfattende diskusjon ble følgende forslag vedtatt: "Konferansen er enig i at norsk amatørteaterarbeid bør finne fram til en organisering som kan ivareta amatørteaterets interesse på nasjonalt og fylkesplan. Konferansen vil for det videre utredningsarbeid legge Helge Reistad's modell til grunn
med følgende endringer:

a) V.T./HATS kommer med i amatørteaterrådet.
b) avsnitt 3 i Reistads forslag utgår.
Konferansen vil også pålegge det forberedende utvalg å se på organisering av amatørteaterarbeidet på fylkesplan med sikte på å fange opp alle former for amatørteaterarbeid i fylkene.
Konferansen nedsetter et utvalg på 5 medlemmer.
Utvalget forbereder og innkaller til konstituerende møte.
Til konstituerende møte utarbeider utvalget forslag til:
vedtekter
konkret organisasjonsmønster
kontingent
administrasjonsordning
arbeidsprogram
budsjett.
Konstituerende møte bør holdes så tidlig som mulig høsten 1980, innkalling og utvalgets forslag sendes organisasjonene minst 4 uker før møtet.
Utvalget sender en foreløbig søknad til KUD om tilskot for 1980-81 til administrasjonen."

Etter at organisasjonene hadde valgt sine representanter til dette utvalget, fikk utvalget denne sammensetning:
Helge Reistad, Landslaget Drama i skolen,
Bjørn Hall-Hofsø, Hålogaland Amatørteaterselskap,
Oddvin Lundanes, Arbeidernes Opplysningsforbund,
Ella Røyseng, Noregs Ungdomslag,
Bernt Aanonsen, Norges Kristelige Ungdomsforbund.

Utvalget valgte Helge Reistad til formann. Første utvalgsmøte ble holdt 26.6.1980 med fordeling av arbeidsoppgaver. På neste møte 4.8.1980 ble vedtekter, administrasjonsmønster og budsjett vurdert og 27.8.1980 ble det endelige utkast vedtatt enstemmig, med unntak av budsjettet der HAT’s representanten ville reservere seg. Utvalget vedtok å sende sitt forslag til høring. Forslaget ble utsendt 29.8.1980 med svarfrist 1.10.80.
Den 7.10.1980 ble det holdt et utvalgsmøte med gjennomgåelse av de innkomne merknader. På grunnlag av disse ble det gjort enkelte endringer i utvalgets forslag, som ble utsendt sammen med innkalling til det konstituerende møte 7.11.1980.

Konstituerende møte.
Det konstituerende møte i Norsk Amatørteaterråd (NAT) ble holdt 7. nov.1980. På møtet deltok representanter for 15 organisasjoner, deriblant Landslaget Drama i skolen, Hålogaland Amatørteaterselskap og Vestlandske Teaterlag. Formannen i utredningsutvalget, Helge Reistad, ønsket utsendingene velkommen til møtet, og et spesielt velkommen til representanten for Kirke og Undervisningsdepartementet, konsulent Tine Broch. Helge Reistad la fram utvalgets forslag til møteleder, møtereferenter, valgnemnd, redaksjonskomité, og disse ble valgt:

møteleder: Ole Ormseth
møtereferenter: Sylvi Baardseth IKD
Hilde-Marthe Kile V.T.
valgkomite: Finn Olsen AOF
Helge Bottegård NAF
Ase Forset Kvamme HATS
Redaksjonskomité: Bjørn Hall-Hofsø HATS
Tore Gulbraar LDS
Inga Bruteig NU

Formannen i utvalget innledet så til en prinsippdebatt om fremtidig organisering av amatørteaterarbeidet med en sentraladministrasjon og fylkesråd. I ordskiftet etterpå deltok Svein M. Kile VT, Tore Gulbraar LDS og Oddvin Lundanes AOF.

Enstemmig vedtak:
Det opprettes et felles samarbeidsorgan for alle drama- og amatørteaterorganisasjoner i Norge. Deretter ble utredningsutvalgets justerte forslag til vedtekter vedtatt som Norsk Amatørteaterråds vedtekter. "Norsk Amatørteaterråd" (NAT), ble vedtatt å være organisasjonens offisielle navn. Med mindre endringer ble deretter normalvedtektene for fylkesorganisasjonene vedtatt. Etter dette ble arbeidsprogram og budsjett vedtatt med mindre endringer. Til slutt ble styret for Norsk Amatørteatertråd valgt:

leder: Helge Reistad, LDS
nestleder: Ella Røyseng, NU
styremedlemmer: Oddvin Lundanes AOF
Bernt Aanonsen NKUF
Bjørn Hall-Hofsø, HATS
Barbro Rønning, SO
Gert Olav Green, NATF
varamedlemmer: John Stavland, LDS
Hilde Marthe Kile, VT
Øystein Onsrud, NBU

Som formann i utredningsutvalget, takket Helge Reistad medlemmene i utvalget for deres innsats, og for et fint samarbeid. Møtet ble avsluttet med at den nyvalgte leder takket for tilliten, og uttrykte et ønske om at fremtiden måtte stå i samarbeidets tegn.

Det første ordinære representantskapsmøte i NAT, 22. 05. 1981.
Helge Reistad hadde frasagt seg gjenvalg som formann i Norsk Amatørteaterråd, og Oddvin Lundanes AOF ble valgt til ny leder. Nestleder ble Ella Røyseng NU, og til styremedlemmer ble valgt: Bjørn Hall-Hofsø, HATS, Liv Karin Hulteng, NATF, Bernt Aanonsen, NKUF, Barbro Rønning, SO, Helge Reistad, LDS. Til varamedlemmer ble valgt: Anne Meklenborg, NBU, Eva Hauge, Norske 4-H, Torunn Bakkane, NFU.
Fra Kirke og Undervisningsdepartementet og Norsk Kulturråd ble NAT bevilget til sammen kr. 135.ooo for oppstarting av organisasjonen i 1981.

Oversikt over virksomheten 7.11.1980 - 22.5.1981.
I perioden 7.11.1980 - 10.5.1981 ble det holdt 4 styremøter, og 47 bokførte saker ble behandlet.

Sekretariatet.
Styret delte arbeidsoppgavene mellom seg, utover dette fungerte leder og nestleder som sekretariat med fast adresse og telefon til Amatørteatersenteret i Oslo. Leder og nestleder hadde 18 arbeidsmøter á 3 timer, til sammen 108 arbeidstimer, men på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen, tok de ikke ut lønn for dette sekretariatarbeidet.

Informasjon.
Det ble holdt en pressekonferanse og sendt ut 2 pressemeldinger, og hver 3. uke fikk medlemsorganisasjonene tilsendt informasjonsmateriell om aktuelle kurs, seminarer, konferanser og festivaler.

Forlagssaken/Litterært råd.
Etter at NAT var dannet 7. nov. 1980, tok Norske Dramatikeres forbund (NDF) initiativ til et samarbeide med NAT.
Noregs Boklag (NB) som arbeidet med planer om økt skuespillproduksjon, spesielt rettet mot amatørteateret, ble trukket inn i samarbeidet. Etter en rekke møter og forhandlinger mellom partene utarbeidet Helge Reistad en samarbeidsavtale som ble godtatt av representantene for NDF/NB/NAT. Det konkrete resultat av avtalen var at Norsk Kulturråd bevilget kr. 100.000 i engangsbevilgning for oppstarting, og at 13 nye skuespill ble utgitt våren 1981.
Det ble oppnevnt et råd for dramatisk litteratur som vurderte innkomne skuespill. Det litterære rådet bestod av:
Tore Åge Bringsværd, NDF,
Inga Bruteig, NB, og
Helge Reistad, NAT.

Underutvalg:
SAN-komiteen fungerte som NAT's underutvalg for nordisk samarbeid og skulle forberede disse sakene for styret i NAT. Runo Helvin ble valgt som kontaktperson for IATA-saker, og skulle forberede disse for styret i NAT fram til 1.1.1982.

Utvalg for støtteregler:
Finn Olsen, Ola Normann Strand og Helge Reistad arbeidet med forslag til regler for offentlig støtte til drama og teateraktiviteten.

Internasjonalt samarbeide.
NAT hadde fra starten av vært aktivt med i arbeidet for å bedre IATA's økonomiske vilkår, og det ble tatt kontakt med såvel Kirke- og Undervisningsdepartementet som Utenriksdepartementet i sakens anledning. Oddvin Lundanes, AOF, og Runo Helvin, LDS, hadde dette arbeidsfeltet som spesialoppgave.

Oppsummering.
Siden november 1980 arbeidet styret ut fra vedtektenes overordnede målsetting, med hovedvekten i denne perioden lagt på dannelsen av fylkesråd og utgivelse av rolleheftesett for amatørteateret. Beskjedne bevilgninger til oppstartingen av NAT´s sekretariat førte imidlertid til at det ble et misforhold mellom de oppgaver NAT ble satt til å løse og de ressurser som var tilgjengelige. Leder og nestleder fungerte i 1981 som sekretariat uten økonomisk vederlag.

Kulturpolitikk for 1980- åra.
Stortingsmelding nr. 23 - 1981.
Under kapitel 11.6 går departementet inn for at det er en statlig oppgave å gi tilskudd til den landsomfattende amatørvirksomheten, dette gjelder først og fremst organisasjonsarbeidet, instruktøropplæring, informasjonstiltak, støtte til utgiving av dramatiske tekster m.m.
I stortingsmeldingen går en inn for at Norsk Amatørteaterrad skal ta over funksjonene til Samnemnda for Amatørteaterarbeid fra 1982, mens de andre organisasjonene vil holde fram som selvstendige ledd innenfor det nye fellesorganet.
I stortingsproposisjon nr. 1, kapitel 364 post 79- underpost 3, Amatørteatertiltak, stod det for 1982 oppført 1.741.000,-kr mot 1.453.ooo kr. i 1981, og som tilsvarte en økning på i underkant av 20 %. Et vilkår for statstilskuddet til Norsk Amatørteaterråd var at Hålogaland Amatørteaterselskap, Vestlandske Teaterlag og Landslaget Drama i skolen, som i 1981 hadde egne underposter, ikke fikk mindre statstilskudd til virksomheten sin i 1982 enn i 1981. Av den samlede sum på kr. 1.741.ooo,- for 1982 gikk 10,7 % til NAT sentralt, 11,9 % til Landslaget Drama i Skolen , 30,9 % til amatørteateret i HATS-regionen. 18,7 % til amatørteateret i VT-regionen og 27,8 % til amatørteater i landet for øvrig. I tillegg kommer fylkeskommunene,, hvor amatørteaterrådene i fylkene kan søke om penger til den praktiske teatervirksomheten i sitt distrikt.

Sluttord.
Med opprettelsen av Norsk Amatørteaterråd med eget sentralt sekretariat og med fylkesråd over hele landet, skulle norsk amatørteaterbevegelse ha fått en nødvendig opprydding, slik at en for fremtiden kan konsentrere tid og krefter på å styrke drama/amatørteateret kvalitativt og kvantitativt. og samordne virksomheten der hvor dette er mulig.

Postet: On - Mars 3, 2004 at 04:04 PM        

©