Forskning i, eller om kunst


Forskning i eller om kunst.

Kunstnerisk Forsknings- og utviklingsarbeid er i hovedsak erfaringsbasert, med grunnlaget i den estetiske praksis og den håndverksmessige kunnen. Det er med andre ord forskerens kunstneriske bakgrunn som angir nivå, og som er grunnlaget for kvaliteten på et eventuelt forskningsprosjekt.

I kunstpedagogisk arbeid vil undervisningserfaring i kunstmediene og refleksjonsnivå om kunstmedienes uttrykk og funksjon i utdanning og samfunn, være viktige tilleggskriterier. Vi skiller ofte mellom refleksjon i mediet, og refleksjon om mediet. Begge områder er viktige i en høgskoleutdanning.

Prinsipper for vurdering av de ansattes kompetanse:
Kunst og vitenskap blir til vanlig sett på som likestilte; som to veier til erkjennelse. Dette kommer til uttrykk når de ansattes kompetanse i høgskolesystemet skal vurderes. Vitenskapelig og kunstnerisk bakrunn blir her likestilt, men det er et paradoks at en bare snakker om "det vitenskapelige personalet". Ville det ikke være riktigere å snakke om det kunstnerisk/vitenskapelige personalet innen høgskolesystemet?

I rundskriv F-14-95 fra KUF legges følgende til grunn som kvalifikasjonsgrunnlag for professor i høgskole og universitet:

Vitenskapelig eller kunstnerisk nivå i samsvar med internasjonal og/eller nasjonal standard innenfor ulike fagområder.

Erfaring fra undervisning på lavere og/eller høgere nivå.

Sidestilling mellom vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse er gjennomløpende på alle ansettelsesnivåer i dette rundskrivet.

Begrepsavklaring
Forkortingen FOU blir som regel utlagt som Forsknings- og utviklingsarbeide. Forskningsbegrepet har gjerne vært knyttet til vitenskapene, og har hatt en høyere status enn utviklingsbegrepet. Noen har kommet unna problemet ved å erstatte Forskning med Forsøk.
Kunstnerisk formgiving, f. eks. arbeidet med å skape koreografi til en danseforestilling, er i seg selv et forsøk og et utviklingsarbeide.
Dokumentasjonen er danseforestillingen , og den kan gjøres til gjenstand for estetisk kritikk og kontekstuell analyse fra flere synsvinkler, og forestillingen kan enkelt lagres på video, om enn i amputert form.
Begrepet forsøks- og utviklingsarbeid synes derfor å være uproblematisk både for vitenskap og kunst.

Spørsmålet er om en skal knytte begrepet forskning til den skapende del av det kunstneriske virke.
Dersom vi i begrepet forskning legger betydningen: å skape ny innsikt, finne nye sammenhenger, skape ny form, vil denne betydningen av forskning kunne være anvendelig for kunstnerisk formgiving på et høgt nivå.
Der en innen vitenskap ofte er på jakt etter den entydige og objektive teori, vil en i kunst ofte søke, og arbeide seg fram mot, den intersubjektive sansbare og flertydige "poetiske" form. Kunst er på ny i ferd med å vinne fram med sin egenartede betydning for menneskelig utvikling. Både vitenskap og kunst er søking etter menneskelig erkjennelse.

Slik ordet forskning har vært brukt til i dag, kan det synes å ha vært nært knyttet til samfunns- og naturvitenskapenes forståelse av begrepet, noe som kan gjøre det vanskelig å bruke begrepet på en slik måte at det innbefatter kunstfaglig forskning i betydningen skapende kunstnerisk formgiving på et høgt nivå. Ordet må i tilfelle gis en betydning som inkluderer, og ikke som ofte i dag, ekskluderer kunstartene. Det kan ikke fortsette slik som det har vært over en periode at kunstfagene, for å kunne få adgang til forskningsmidler, har måttet forske ut fra andre fags forskningsmetodikk og ikke ut fra sin kunstneriske egenart.

Når det gjelder søknader om FOU-midler bør det finnes minst to sakkyndige i vurderingsutvalget som har kunstnerisk erfaring/ekspertise innen det kunst-/fagområdet som det gis midler til. Det må kreves kunstfaglig innsikt hos de som skal vurdere kunstfaglige FOU-prosjekter. Det kan ikke fortsette som nå at akademikere uten kunstneriske kvalifikasjoner skal bestemme hvilke kunstprosjekter det skal gis midler til. På samme måte vil det synes utenkelig at kunstnere uten vitenskapelig bakgrunn skal gi midler til vitenskapelige forskningsprosjekter.

Kunst og vitenskap er likestilt fordi de er forskjellige, men likeverdige.

Et kuriosum er at begrepet research i kunstfag ofte brukes som benevnelse på den forundersøkelse som gjøres før man setter i gang selve kunstproduksjonen.
Det kan derfor være interessant å ta utgangspunkt i begrepet søke slik det framstår alene (search), og slik det brukes i sammensatte ord som undersøke og ettersøke (research). Re-search betyr jo strengt tatt å etter-søke, og er det amerikanske ordet for forskning, mens engelskmennene gjerne bruker ordet synonymt med investigation som betyr å utforske, granske, foreta undersøkelser.

• Først undersøker vi, samler opplysninger/erfaringer
• så søker vi etter sammenhenger/gir form
• så ettersøker og verifiserer vi arbeidet som er gjort.

Ordet søke inngår i mange grunnleggende begreper innen både vitenskap og kunst.

Undersøkelsesområder
Det kan i de fleste kunstarter være naturlig å dele mellom tre hovedområder for kunstfaglig forskning. Det er områder knyttet til:

• Kunstproduksjon / Produksjonsanalyse
• Estetisk kritikk / Forestillingsanalyse
• Persepsjonspsykologi / Mottakeranalyse

Til produksjonsanalyse hører kunstnernes forundersøkelser, ofte benevnt som research eller pilotprosjekter. Til produksjonsanalyse hører "intensjonelle handlinger" grunnlagt på intuisjon og/eller "årsak-virkning-tenkning", samt utprøving av materialer, nye sammensetninger, prøving og feiling. Det typiske for den kunstneriske prosessen er at den er basert på intuisjon og håndverksmessig kunnen og eksperimentering, og at en først etter at kunstverket er skapt kan begynne å sette ord på de kunstneriske prosessene. Intensjon angir utgangspunkt og retning for arbeidet, men ikke en beskrivelse av den endelige form. Derfor kan det i en søknad om FOU midler være vanskelig å angi annet enn utgangspunkt, intensjon, mulig materialvalg, og begrunnelse for prosjektet. Det må være mulig å skifte retning underveis, og gjøre nye oppdagelser.

Til forestillingsanalyse hører den estetiske kritikk. "Smak og behag kan ikke diskuteres", sies det, men det er nettopp det den skal. Hvorfor kunsten virker som den gjør på oss må kunne diskuteres. Kunstkritikk må være grunnlagt på en forståelse for kunstartens egenart, kunstartens konvensjoner og historikk, kunstfilosofi, stilarter og kulturpolitiske implikasjoner. Kunstverket som frittstående kunstobjekt må kunne tolkes og vurderes ut fra ulike synsvinkler og i ulike kontekstuelle sammenhenger.

Til mottakeranalyse hører undersøkelser av hvordan publikum opplever kunstverket under forskjellige forhold. Mottakeranalyse kan knyttes til ulik nasjonalitet, sosial tilhørighet, ulike aldersgrupper osv. Spesielt når det gjelder hvordan små barn opplever kunst, knytter det seg mange persepsjonspsykologiske problemstillinger og metodeoverveielser, som det kan være av stor interesse for kunstneren å få belyst fra andre forskningsmiljøer enn de kunstneriske.
Når forskere fra ikke-kunstneriske fagmiljøer setter pris på og respekterer kunstnerens egenart som forsker innen det estetiske området, vil det kunne åpne seg muligheter for tverrfaglige forskningsprosjekter med gjensidig berikelse mellom ulike men likeverdige forskningsmetoder.

I kunstnerisk og kunstfaglig forskning er det forundersøkelser og utforming og forståelse av kunstverket, som står sentralt. Kunstverket inneholder alle de komponenter som gjør at det kan kommunisere med et publikum, det er sitt eget språk, og er i kraft av sin egenart som regel flertydig og "poetisk". Kunstverkets språk kan ikke erstattes av talespråkets eller skriftspråkets logikk, men er i kraft av seg selv. Dokumentasjonsformene kan være:


Hoveddokumentasjon:

Kunstneriske uttrykk / Kunstverket.

Teaterforestillinger
Danseforestillinger
Konserter
Malerier
Skulpturer
Film/Video
Installasjoner
Skjønnlitteratur
Poesi

Tilleggsdokumentasjon:

Audio-visuell dokumentasjon
Video-optak,
TV-programmer,
Fotografier,
Lydopptak,
Radioprogrammer etc.

Skriftlige arbeider

Skjønnlitterære essays,
Intervjuer,
Kunstkritikker
Fagartikler
Avhandlinger

Muntlige framlegg

Foredrag
Seminar
Work-shops

Kommentar:
Tilleggsdokumentasjonen vil måtte kunne tillegges større vekt ved kunstpedagogisk utforsking.

Og til slutt :

Det er å håpe at fremtidig kunstfaglig forskning setter kunstnerisk og kunstpedagogisk kompetanseheving i høysetet. Kunstnere bør kunne utvikle seg som kunstnere også når de forsker, og derved bidra til kunstnerisk og kunstpedagogisk nivåheving i de forskjellige kunstartene.




Oslo 19.11.95

Helge Reistad













Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM        

©