dansdesign - presseklipp gjennom 25 år

Leif Hernes og Anne Grete Eriksens kunstneriske virke har hovedsakelig vært knyttet til det frittstående danseensemblet Dans Design stiftet i 1978. De har i samarbeid ledet Dans Design kunstnerisk og organisatorisk i 25 år fra 1978 til 2003. De har i tillegg til å koreografere også danset i samtlige produksjoner fram til 1993. Dans Design justerte navnet til Dansdesign i 1999 i forbindelse med opprettelsen av hjemmesiden www.dansdesign.com Høsten 2003 fikk koreografene den prestisjetunge Hedda-prisen for årets beste barne- og ungdomsforestilling.

Helge Reistad:

Dansdesign – presseklipp gjennom 25 år (1978-2003)

Det som har kjennetegnet Anne Grete Eriksen og Leif Hernes, drivkreftene i prosjektgruppen Dans Design, er deres evne og vilje til å eksperimentere, og over tid utvikle et originalt scenisk formspråk. De har utviklet en egen dansemetode - en form for moderne pas-de-deux, som de har undervist i på Statens Balletthøgskole og Statens Teaterhøgskole, og som de benytter i sine koreograferte multi-media-forestillinger. De har utviklet en egen sammensatt scenisk kunstform, hvor dans, ord, musikk, projeksjoner, film og lysdesign inngår i et komplekst multi-media samspill, hvor publikum gis anledning til å assosiere fritt, og danne sine egne indre bilder. Eller sagt med Mette Brantzægs ord i Spillerom, nr. 1 - 1986:

- De skaper et universalspråk på scenen. De kommuniserer fra scenen noe uventet, som utløser et spontant og unisont svar fra publikum. Det er sjelden å oppleve at en femåring ler like hjertelig som en selv av et momentum i forestillingen som etterpå synes umulig å beskrive.

Det er bevegelse i rom og tid som er det mediet Anne Grete Eriksen og Leif Hernes utforsker, i et spennende og krevende samspill mellom ulike kunstarter og kunstnere.

Som Merce Cunningham forteller ikke Dans Design noen bestemt historie gjennom dansen - med en klar slutt og begynnelse og dramatiske høydepunkt. De forskjellige dansesekvensene kan komme i tilfeldig rekkefølge. Danserne utvikler et sett med regler som gjør at de spontant må velge ulike dansekombinasjoner, slik at ingen danseforestilling blir lik. Dette er en voldsom utfordring til danseren som skapende kunstner; i et hundredels sekund må danseren velge i sitt repertoar av skapte bevegelsesmønstre innøvd på forhånd, og tilpasse seg en danserisk situasjon som aldri er opplevd før. Cunninghams teknikk kan derfor heller betraktes som en arbeidsmetode for å utforske samspillet mellom tid og rom i danserens bevegelser, og ved "sjangse-metodens" regelbundne men spontane valg, være en hjelp til å unngå danseriske klisjeer.
Ut fra disse betraktninger er dans ikke noe som må "forstås" på noen bestemt måte. Samspillet mellom dans, musikk, lys og bruk av rommet blir oppfattet av den enkelte publikummer som en mangesidig sanselig opplevelse, som setter i gang høyst individuelle assosiasjoner og tankebilder hos den enkelte. Dansen kan foregå i virkelig (real) tid og rom, og er ren bevegelse i en virkelig situasjon, ofte uten roller, historier eller symboler.

Utviklingen av Dans Design sett i lys av dansekritikker
Anne Grete Eriksen og Leif Hernes studerte dans ved Laban Centre for Movement and Dance, London i 1976. Da de i 1978 var knyttet til Operaens Ballettskole i Oslo, ble de oppmuntret av Operaen til å starte et alternativt verksted for skapende moderne dans. Takket være oppmuntring og støtte fra Henie-Onstads Kunstsenter, Høvikodden (ved Oslo), og fra ballettkritikere med førstehåndskjennskap til den moderne dansekunsten, utviklet dette koreografiverkstedet seg til å bli en fast prosjektbasert ballettgruppe ledet av Leif Hernes og Anne Grete Eriksen. Den første helaftens danseforestilling A Cosmic Joke ble laget i samarbeid med danseren Solveig Leinan Hermo, og dansekritikeren Lisi Carén skrev:

- Det var en fengslende forestilling de tre unge dansere Anne Grete Eriksen, Solveig Hermo og Leif Hernes hadde invitert til i Kunstsentret på Høvikodden søndag. Det er første gang jeg ser norske dansere framføre den danseformen jeg vil kalle surrealistisk, en krevende form, for ikke å si farlig, med sine lumske fallgruber. Det skal mot til å satse på en danseform som ofte er vanskelig tilgjengelig for tilskueren, derfor er det gledelig å kunne konstatere at motet denne gang ble kronet med hell.

- komposisjonen hadde sin egen verdi i rytmisk logikk og artistisk stringens, og ikke minst en fantasifull koreografi som ble framført med en innlevelse som fanger vår interesse -

(Lisi Carén, Dagbladet, Oslo 1.11.1978,
A Cosmic Joke)

Da Dans Design satte opp tre korte ballet komposisjoner på Torshov teatret i Oslo var anmelderen Fernanda Sparre Smith positiv til deres eksperimenterende koreografi, men stilte også kritiske spørsmål:

Men den koreografiske utforming virker ennu for fattig og dansen mangler flyt og kontiniutet. For publikum forekommer dansernes utfoldelse seg som en eksperimentering, og man forblir uberørt. Forestillingen, er kanskje mer interessant for de innvidde.

-Det er vanskelig å spå hva alle disse nye danseformer og forestillingsformer som følger i Cunninghams farvann, vil føre til. Eksperimenter og nytenkning er prisverdig. Bare fremtiden vil vise hvilke varige verdier det vil tilføre danse kunsten.

(Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet 7.05.1980,
(Sidetrinn, Lady in Waiting, Bippe-Bippe Kolm)

Pandoras Eske, desember 1980, innledet et langvarige samarbeide med filmfotografene John Alfheim og Klara Sund. Kritikken er god, men noe avventende:

- Dette ble en matiné med en særegen atmosfære. En intim forestilling hvor publikum med like stor spenning som de opptredende, fulgte dansens utvikling. Et moment av improvisasjon følger nemlig «Dance Design” gruppens spor. Danserne er blant de få moderne dansere her hjemme som eksperimenterer med nye danseformer, de utforsker bevegelsens muligheter ved å prøve ut kroppens veier i tid og rom.

-Dansen skal hverken tolke musikk eller skildre et hendelsesforløp. Bevegelsen er det primære, og den skaper sin egen rytme og dynamikk. Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har ennu ikke funnet den fullgode danseriske form, men de er underveis.

(Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet 10.12.1980,
Pandoras Eske)

I 1981 ble det innledet et langvarig samarbeid med billedkunstneren Astri Eidseth Rygh (som ved billedgalleri-balletten i Molde tegnet skisser av danserne i bevegelse, og brukte bildene som element i danseforestillingen). Med forestillingene Tempus Fugit I-IV (1981 - 83) ble det innledet et aktivt samarbeid med nye kunstarter: komponist Øistein Boassen, musiker Arne Borring og skuespiller Roy Lie Jonassen. Det ble arbeidet med Tempus Fugit konseptet over 2 år, hvor forestillingen hele tiden ble forandret og tilpasset nye lokaler. Nye dansesekvenser kom til, andre ble bearbeidet og redigert.

Kritikeren Erik Pierstorff er positiv, men har kritiske kommentarer til Tempus Fugit I:

-Joda - det er morsomt en stund., Men ikke så lenge som balletten varer. Det at Astrid i Eidseth Rygh står bak på scenen og tegner mens de danser, er distraherende. Jo - jeg kan se en tankegang: dansens flyktighet understrekes av forsøket på fastholdelse. Men poenget er uviktig så lenge dansen ikke holder som dans.

- Mot slutten danset Ingunn Rimestad, Anne Grete Eriksen og Leif Hernes samt skuespilleren Roy Jonassen. Plutselig levet det, A. E. Rygh kastet stiftene og danset en liten solo.- Det var morsomt og ganske gripende.

(Erik Pierstorff, Dagbladet 17.12.1982,
Tempus Fugit I)

Kritikeren Fernanda Sparre Smith setter Dans Design inn i en historisk dansetradisjon:

-Et nytt koreografisk arbeid "Tempus Fugit" (tiden flyr) ble vist søndag på Teaterskolens scene. Her var dans som peker bakover i tiden mot ekspresjonistisk, sentral-europeisk dans, og fremover mot nye eksperimenter i form og innhold. De to dansere/koreografer Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har flere ganger tidligere vist sin originale uttrykksform og et personlig bevegelsessprog. Alt springer ut fra en "efter Cunningham"-dansestil, med inspirasjon fra miljøet rundt de internasjonale festspill ved Dartington College i England.

-Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har gjennom sitt arbeide med improvisasjoner og eksperimentering oppnådd en usedvanlig samfølelse i sin dans. De utnytter tyngdekraften, med balanse og kontroll i sine glidende og svingende bevegelser. Men deres duetter virker kjedelige hvis de står alene. Sammen med forestillingens øvrige elementer blir "Tempus Fugit" en underholdende opplevelse, hvor man undres om det hele er dadaisme, surrealisme, pop-art eller en ny form for -isme.

(Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet, Oslo 20.12.1982,
Tempus Fugit I)

Dansekritikeren Elisabeth Frich er uforbeholden positiv i sin kritikk av Tempus Fugit IV:

- Gjennom meget bevisst og god bruk av balanse, tyngde, sentrifugalkraft, frasering og fokus har de laget en fnugglett forestilling med glimt i øyekroken. Sammen med de andre dyktige danserne Mona Walderhaug, Ingunn Rimestad og Solveig Hermo gir de oss stadig overraskende bevegelsesmønstre.

- nye relasjoner og situasjoner oppstår med skuespilleren Roy Jonassen som den alltid tilstedeværende figur med dansebegavelse og Groucho Marx ansikt.

- Gi dem støtte - de er et av de mest spennende nyskapende danseensembler vi har!

(Elisabeth Frich, Morgenbladet, Oslo 13.12.1983,
Tempus Fugit IV)

Fra 1979 - 1983 ble Dans Design invitert til å spille ved den internasjonale festivalen "Dans at Dartington", ved Dartington College of Arts i England. Invitasjoner fra bl.a. USA, Finland, Frankrike, Danmark og Skottland fulgte.
Easy to Love ble det store internasjonale gjennombruddet da Dans Design i 1985 ble invitert til å spille ved St. Marks Church, in-The-Boweri, New York. Forestillingen var basert på den stor Easy to Love multimediaoppsetningen på Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden i 1984. Det brukt elementer fra denne 70 minutters forestillingen i den Easy to Love turné-versjonen som ble spilt i USA. Forestillingen ble godt mottatt, og fikk god omtale i The New York Times og Norwegian Times, New York.

- Dans Design kaller de seg, og den lille forestillingen er godt designet. I hvidt og sort. Med gode sekvenser, hvor danserne på filmen og de samme på scenen spiller mod hinanden eller legger lag bag lag. Der er lune og øyeblikke med tavs ømhed. I et glimt giver filmstrimlen fra Norges fjælde og fjorde en dybde- og drømmedimensjon, men først og fremst er indtrykket en serie billeder af mennesker, der ikke kan nå hinanden i en kølig og steril verden.

(Erik Aschengren, Berlindske Tidende, København 9.5.1985,
Easy to Love)

- Det er god grunn til å få med seg denne opplevelsen. Den vitale lille gruppen har skapt en fabulerende lek ved sammenkobling av dans, mime, musikk, film og billedkunst.

- Koreografer og hovedaktører er danserne Anne Grete Eriksen og Leif Hernes. De gjennomfører sine korte sekvenser av absurd danseteater både i full teknisk beherskelse og et vel kontrollert spill. Formen de har funnet frem til, er artig og sterkt personlig.

- Akkurat det disse dansekunstnerne får til, er det ingen som gjør dem etter hos oss.

(Eva Krøvel, Aftenposten, Oslo 5.06.1985,
Easy to Love)

- Love can be pleasant, painful and perplexing. That was affirmed in "Easy to Love", presented Friday night at St. Marks Church by Dans Design from Oslo.

Choreographed by Anne Eriksen and Leif Hernes, the production began with a film by John Alfheim showing the performers on a seacoast. Suddenly Miss Eriksen and Mr. Hernes burst into the dancing space. Since both were formaly attired and Miss Eriksen wore a veil, one assumed they presented bride and groom.

Dancing out their love affair to a taped collage, they wirled each other confidently. Later, however, Mr. Hernes now wearing only his underwear, teetered gingerly, as if shy. The lovers did some bickering. They also moved together, attached by elastic bands. And always they had to contend with Roy Lie Jonassen.

(Jack Anderson, The New York Times, 15.4.1985,
Easy to Love )

The Norwegian dance group Dans Design showed vitality, versatility, and humor in their performance "Easy to Love" which had its world premiere in St. Marks Church in the Bowery in Manhattan on April 11.

Dans Design was invited to dance in the church a year and a half ago, and created their new work especialy for New York. "Easy to Love" is a mixed-media event in the post-modernist or perhaps "post-post-modernist" tradition, consisting of startling juxtapositions of dance, acting, mime, music, sculpture and film. Lyrical moods alternate with combative scenes, humoristic moments and scenes of loneliness and alienation.

(Nina Kraft, Norway Times, New York 25.4.1985,
FILM - dance to be murdered by)

Leif Hernes og Anne Grete Eriksen utviklet opp gjennom årene en koreografisk metode hvor kunstnere innen kunstarter som dans, musikk, billedkunst, foto/film, skuespillerkunst, scenografi, lysdesign samspiller under den ofte langvarige skapelsen av det endelige kunstverket - danseforestillingen - som under deres innsiktsfulle koreografi/regi blir noe langt mer enn summen av de enkelte kunstuttrykk. De erkjenner at enhver scenisk opptreden er underlagt teatrets konvensjoner. I stedet for å underlegge seg de tradisjonelle teaterkonvensjonene, skaper Dans Design sine egne teaterregler/konvensjoner, men bryter dem så snart publikum tror de forstår de nye konvensjonene. Kunstnerne prøver med andre ord konstant å utfordre publikums forutinntatte oppfatninger for å frigjøre den enkelte publikummers skapende fantasi.

De fleste norske kritikere blir etter hvert klar over at Dans Design på denne tiden var Norges eneste dansegruppe av internasjonalt format:

- Dans Design er vår eneste dansegruppe som faktisk også er kjent utenfor Norden. I fjor ”gjorde” de New York, og kom hjem med positiv omtale fra denne så sofistikerte og kresne by, hvor danseevenementene står nærmest i kø.

- Dans Design er eksperimentell, en av de få innenfor vårt hjemlige dansemiljø. Og eksperimentering innen dans er noe som sårt trengs for at kunstarten ikke bare blir kopier av hva som rører seg ute i verden, men at den også finner sitt eget «språk» og sitt særpreg.

- Høvikodden Kunstsenter har åpnet sine armer, og gruppen passer godt inn i miljøet. De har arbeidet meget med multimedia-forestillinger. En form som kler dem og hvor dans settes inn i en større kunstnerisk helhet.

- Dans Design er et vellykket foretakende. De setter spørsmålstegn ved vår tradisjonelle dansetenkende, og det skal de ha takk for!

(Emte Stag, Nationen, 21.10.1986,
Trippin´ the light)

- Dans Design fascinerer meg. Ikke minst fordi deres form for danseteater virker nøye gjennomtenkt og ofte fullstendig uforståelig. Trippin' the Light er navnet på deres siste forestilling som for tiden vises på Black Box. En forestilling som kunne virke som en merkelig hybrid mellom fysisk teater - og tysk filmekspresjonisme på tyvetallet. Den gir meg assosiasjoner både til Magritte og Dali med sin absurde logikk, og bekreftet igjen at i Dans Design har vi to norske koreografer som er fullt representative for det beste som skjer innen moderne europeisk danseteater.

(Hans Chr. Sørensen, Arbeiderbladet, 18.07.1987,
Trippin´ The Light)

Dans Design fascinerer... igjen. Gruppen har gjestet oss med spennende danseprogram tidligere og begeistret har vi sett dem på TV. Anne Grete Eriksen/Leif Hernes - ensemblets frontfigurer plasserte seg for tre år siden i Bergenshistorien gjennom sin frodige burleske ”Knut Gribb” koreografi. Publikumsforventningene skulle det derfor denne gangen noe til å innfri.

Etter å ha avlevert sin nyeste produksjon, ”Trippin' The Light", fra teatrets hovedscene, har Dans design trolig utvidet sin bergenske beundrerskare, og så avgjort skjerpet vår interesse for moderne dans.

(Åse Løvset Glad, Bergens Tidende, Bergen 2.11.1987,
Trippin' the Light)

Dans Design utforsker bevegelse i tid og rom ved hjelp av film- og stillbildeprojeksjoner. Deler av koreografien blir fotografert og filmet på kanten av stup, i underjordiske fjellhaller, under vann, i snedekte fjell. På denne måten blir den ville vakre norske natur trukket inn som et scenografisk element.

- For denne anmelder (Henny Mürer) ble den mest interessante opplevelse i høst Dans Designs "FORTVIL IKKE". Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har aldri gjort det lett for sitt publikum eller seg selv, med sitt oppbud av multimedia som del av danseteateret, og her overgår de nesten seg selv, med bruk av filming under vann, musikk i form av hardingfele og trommer, og filmopptak som anvendes i flere sceniske virkeligheter, som et slags Laterna Magica.

- Som sentral rekvisitt brukes en liten globus, og rollene er de vanlige, mann og kvinne, i evig jakt på seg selv, hverandre og meningen med alt eller med ingenting. Kostelig er mannens evige virring omkring seg selv, å finne hvile i en gammel kurvstol blir både vittig og vanvittig, og filmopptak velter vår ødelagte natur faretruende over oss. Humoren i dette verket er heller en slags latterliggjørelse av menneskets dumheter, og mer absurd enn i tidligere verker.

- Meningsløsheten avspeiles i en koreografi som er nøye strukturert, alltid fri for klisjeer og uten overflødige effekter. Den tjener med andre ord utelukkende verkets ide, men underholdningsverdien er alltid tilstede. Også scener av en slags lyrisk letthet gir håp - en blomstereng, en luftig renhet i et dansebilde - noe lever - allikevel."

(Henny Mürer, NRK Radioe PI, Askeladden,14.12.1989,
Fortvil ikke/Couvade)

Rundt i distriktet ligger de over tyve kraftstasjonene som forsyner Oslo med elektrisitet og gjør Aurland til en rik kommune. Et lite skilt fører oss frem til en diger, grønn, utsmykket port i fjellet. Innenfra dypet lyder musikk. Prøvene er i gang. Vi beveger oss innover forbi trommeslager Hector Nova som tordner i vei på tomme oljefat. 200 meter inne vider tunnellen seg ut før den deler seg i to korte årer som leder inn i verkets hjerte, skjult bak låste dører. Stolene vi sitter på vibrerer, og bak oss durer det høyt og truende. Føttene tramper takten til eggende jazzrytmer for å stå imot det iskalde angrepet fra sementgulvet og de grå, ujevne fjellveggene som klemmer seg mot oss. Originalt og spennende.

(Margaret Ljunggren, Verdens Gang, Aurland 5.11.1990,
Kraft/Power)

På begynnelsen av 1990 tallet er sett på som en av de ledende nye danseensemblene i Europa. De blir innbudt til festivaler, og blir bedt om å komme tilbake med nye produksjoner. Kritikken blir om mulig enda mer positiv enn før:

- Film - Dance to be murdered by combines movement, text and film with ingenious use of setting, slide presentation and soundtrack.

- Anne Grete Eriksen and Leif Hernes appear to have drawn from silent movies in their use of precise, sharp-edged movement patterns that steer away from recognised dance forms.

- and there is no one funnier than Roy Lie Jonassen's neurotic little man, whos faltering delivery of composer John Cages's writings on "Furniture Music" is superbly timed.

- all kinds of strange and sometimes wonderful creations emerge to challenge our preconceptions.

a work that defies categorisations.

(Cristopher Bowen i The Scotsman, 16.2.1991,
Film - dance to be murdered by)

- The first Norwegian contemporary movement company ever seen in Scotland - and their productions have about them a rewarding, forward-looking impulse of collaborations among diverse artists.

- Craft and guile, sly movement, accomplished movement, and a sure sense of visual imagery attuned to period - this, along with a nice wit, encompasses the mood and resonance of the murder-mystery genre. Third Eye are to be applauded for ferreting out this piquant piece of Norwegian performance, if this is New Moves Across Europe, then we are in for splendid surprises.

(Mary Brennan i Glasgow Herald Tribune, 15.2.91,
FILM - dance to be murdered by )

Av norske dansekritikere blir det fremhevet at koreografene i Dans Design stadig bryter nye grenser, at de stadig klarer å overraske form-messig, og at de fører sine dansere til et internasjonalt toppnivå:

- Årets første dansepremiere: det er bare å reise seg. Dans Design bryter egne grenser. De river oss med og inn i en dansende verden av poesi og lek, av humor og ironi, av løssluppenhet og underliggende streng presisjon. Dette tiåret har man valgt å kalle dansens tiår. Se denne produksjonen og gled deg. Hør poesien og musikken. Se dansen og lysets spill over veggen.

- Kontaktimprovisasjon har gjennom alle år vært Dans Designs, Anne Grete Eriksens og Leif Hernes' utgangspunkt. Her ser vi det i en friere og i en mer løssluppen form enn noen gang før.

- Det ser så lett ut, men bak ligger en beundringsverdig innsikt og beherskelse. Evnen til tilpasning og avstemming danserne imellom er på et internasjonalt toppnivå. De tre yngre Gry Kipperberg, Kari Anne Bjerkestrand og Marius Kjos har alle vært elever av Eriksen/Hernes. De viser kvaliteter og et scenenærvær som man skal lete lenge etter. Ved siden av Mona Walderhaug, som lenge har danset i Collage, utgjør de seks et ensemble som jeg bare nyter og imponeres over.

(Inger-Margrethe Lunde i Klassekampen 8.011991,
Love's Loneliness)

Of the Norwegian dance companies, Dance Design currently has the widest international recognition.

(Fredrik Rütter i Ballett International 6/1991)

Når danserne blir filmet i de kostymer de bruker på scenen i en Dans Design koreografi, forrykkes tilskuerens følelse av tid og rom. Filminnslagene kan assosieres til dansefigurenes sceniske liv utenfor scenerommet, til retrospektive tilbakeblikk, eller til å kommentere den dans som foregår på scenegulvet. Dansere, rolle, tema og filmatisk fiksjon fungerer i et dialektisk samspill som aktiviserer tilskuerens evne til å assosiere fritt, og bringe intuitiv mening i et kunstverk som ikke kan forstås ad logisk vei. Det er da også symptomatisk at det er store poeter som T.S.Eliot, James Joyce, W.B.Yeats og Clas Gill som har vært litterær inspirasjon, samt utvalgte skrifter av åndshøvdinger som polarforskeren Fritjof Nansen og dramatikeren Henrik Ibsen.

- ARE YOU happy to be home again?, synger Arnold. Ibsens billedhugger i Når vi døde vågner. «Are you happy ... » spør han, spør han seg selv, spør han sin kone, Maja, spør han Irene. Hun som tok nøkkelen til hans skaperevner da hun dro. Den gang for lenge siden. Da Arnold fanget hennes sjel, gravla den i steinmnassene, i en skulptur av evig skjønnhet. Evig skjønnhet i steinmassene.

- Dans Design gjør et stort skritt inn i en ny dansende virkelighet. Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har tatt fatt i Ibsens siste gåtefulle verk, på engelsk, bruker teksten som utgangspunkt og midtpunkt for sin oppsetning. En smak av ”off” før en Ibsenfestival. Et forbilde og ledetråd hvis man søker spennende festivalprofil.

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 6.08.1992,
Tempelsøvn)

DEN SISTE produksjonen til Dans Design. «Tempelsøvn», har skapt noe helt - nytt på grunnlag av Ibsens Når vi døde vågner. Dans Design (Anne Grete Eriksen og Leif Hernes) og deres medarbeidende skuespillere (Thea Stabell, Turi Tarjem og Gerald Pettersen) tør å bevege seg i det spenningsfeltet der dans og teater møtes og forenes, som to store hav.

(Susan Swartz, Klassekampen, 14.08.1992,
Tempelsøvn)

Dans Design har fra 1978 - 1997 koreografert på oppdrag av festivaler og teaterinstitusjoner i Norge og i utlandet, og har eksperimentert fram mer enn 25 helaftens forestillinger, og et 20 talls kortere danseforestillinger for scene og film/TV. En av de mest sette forestillinger de koreograferte var åpnings og avslutningsseremoniene under De Olympiske Vinterleker på Lillehammer vinteren 1994. Disse koreografiene ble sett av millioner av mennesker over hele verden, og vakte beundring. Anne Grete Eriksen og Leif Hernes var ansvarlig for all koreografi, de koreograferte 50 profesjonelle dansere, og var ansvarlig for de mange hjelpeinstruktører som trente amatørdanserne/barna. Det er skrevet mye om disse seremoniene som viser at de to koreografene var på et internasjonalt toppnivå i 1994. Jeg har valgt ut et kort leserinnlegg fra en italiener fra Roma:

Dear Norwegians

-I would like to thank you for the Lillehammer Olympics, for the organization which (as everyone rightly acknowledged) was the best ever.

-For the fair play and the merry humanity you displayed in every moment of your beautiful enthusiasm.

- For the unforgettable spectables accompanying the opening and closing ceremonies: a miracle of elegance, simplicity and authentic art after decades of bad taste.

- Let us hope that these Games are an example for the future ones.

Francesco Dragosi (Roma):
(leserinnlegg i dagsavis)

I sin kritikk av Den som har ryggen bak fremhever Yngvild Sørbye i Dagbladet Dans Designs´s posisjon internasjonalt, og tar opp den manglende kreditering som er blitt OL-koreografene til del:

Dans Design, vårt- internasjonalt mest kjente dansekompani, har vært drevet av koreografene Leif Hernes og Anne Grete Eriksen i 15 år. De ble grundig utdannet i England, og deres status ute i dag er uomtvistelig.

Sist Hernes/Eriksen gjestet Edinburgh, sendte avisa The Scotsman en medarbeider ens ærend til Oslo på forhånd. Da duoen koreograferte OL-seremoniene, ble det knapt registrert av norske medier annet enn i start-fasen. Gjennom 14 måneder jobbet duoen med ”vette”- bevegelser, forestillingskonsept og tusen brikker. Med seg hadde de hele fem koreograf-assistenter.

Nå har leder i Norsk Ballettforbund, Liv Bjørgum, gitt produsentene en smekk fordi ingen dansekunstnere ble navngitt i åpningsseremonien. I forbundets medlemsblad skriver hun: «For en skam. Ikke for oss, men for de ansvarlige og mest av alt Bentein Baardson som på denne måten ble stående med hele æren.» Med henvisning til at vi faktisk har en åndsverklov, fortsetter hun: Det er greit å vite at vi har loven på vår side når vi må passe på å bli navngitt som koreografer.»

Det kan se ut som arbeidet med koreografi til OL-seremoniene skapte et overskudd av ideer og bevegelsesmateriale. Seks av OL-danserne ble med på det neste helaftens ballettverk som fikk meget positiv kritikk:

- I Dans Designs nye forestilling, «Den som har ryggen bak», opptrer

seks av de 50 OL-danserne. For én gangs skyld danser de til romantisk musikk, nærmere bestemt Chopins andre klaverkonsert, og resultatet er forheksende, Satsene brytes opp med Patric Morkaz´ perkussive orgier for preparert piano.

- Det er få forunt å kombinere hypermoderne scenekunst etter Cunningham og urimpulser à la Isadora Duncan. Enda vanskeligere er det å unngå alle ballett-klisjeene som har hopet seg opp i årenes løp, slik som x antall à la seconde-posisjoner (sidespark og løft). Her er språket fantastisk variert og tilsynelatende spontant, fordi kroppen får svare som et barn på musikken så vel som på andre kropper. Kraften er så sterk at den skyller kaldt og varmt gjennom tilskuerens egen kropp på én gang.

- Som pedagoger og inspiratorer har Dans Design gitt yngre norske koreografer hardt tiltrengt selvtillit. Om noen framstår som bleke etterlikninger, gror andre som villskudd i fotsporene deres. I utenlandske avantgardemiljøer legges det merke til at Norge er i siget, til og med i forkant innen visse dansetrender.

(Yngvild Sørbye, Dagbladet, 28.5.1994,
Den som har ryggen bak)

BABY-FORESTILLING:

«Og de små: Svimete blikkfokuserte, og gurglingen gikk over til henrykte hvin idet danserne gjorde sin entre og Chopin fylte rommet - konsentrerte satt de der og sprellet med små bein og fektet med små armer og opplevde med hele seg ... »

Aftenpostens rapport fra en prøve med babyer som publikum til

«Den som har ryggen bak».  

- Dans Design gjør et stort sprang fra OLs åpnings- og avslutningsarena til sitt nyeste koreografiske verk: «Den som har ryggen bak». Ikke bare er det et sprang i volum og syndighet, det er også et befriende sprang hva dans og koreografi angår. Eriksen/Hernes står ikke stille. De har trukket seg som dansere. Deres høyst karakteristiske tilstedeværelse på scenen erstattes nå av yngre krefter, dansemessig kan de brukes til det meste, i denne sammenheng bærer de Dans Designs «usedvanlighet» videre: Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Gry Kipperberg, Caroline Wahlstrøm Nesse, Arne Johan Hegdahl og Marius Kjos. - Koreografien er en lett, men meget intelligent, lek i og med det såkalte «gylne snitt» behaget - ertende kontrastert med mer abrupte og hardt konstruerte partier. Romantikkens Chopin, Cages postmodernisme - og «det perfekte uttrykkes regelverk» leker nærmest sisten med hverandre. Et overskuddsverk som både koreografisk og idémessig imponerer ved sin enkelhet.

- Danserne leker seg inn og ut av lineære, sirkulære og diagonale formasjoner. Den enkleste linjen kan få et overraskende moment. Kontaktarbeidet som Eirksen/Hernes har vært de fremste eksponenter for i vårt land, opplever jeg her som en “high-light”. De svært kompetente danserne gir uttrykksformen et driv og en lift som jeg knapt har sett. Ikke på grunn av sin voldsomhet og brutalitet, tvert imot er det smidigheten; det nesten ikke merkbare i deres krevende og dynamiske samspill, det lekende og diskret akrobatiske som gir «sammenstøtene» en karakter som får meg til å smile innvendig.

(Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 1.06.1994,
Den som har ryggen bak)

(Riksteatret sendte danseforestillingen Den som har ryggen bak som årets danseturné i tidsrommet 6.11-23.11. 1994)

I sin neste forestilling Kommer torden og rødt lys samarbeider Dans Design med dikteren Erling Kittelsen. Han gir mye av tekstgrunnlaget, og skriver dikt tilegnet danserne som senere utgis som ”I” på Aschehougs forlag . Kritikeren Guri Pahle Glad skriver:

Dans Design har en ny og spennende forestilling på Black Box -

- Koreografene Anne Grete og Leif Hernes har skapt et titall forestillinger samt den flotte koreografien i åpnings- og avslutningsseremonien til OL på Lillehammer, og er to av våre mest kreative og interessante samtids koreografer.

- I samarbeid med lyrikeren Erling Kittelsen og billedkunstnerne Klara Sund og John Alfheim har de skapt enda en frodig, frekk og sær forestilling.

- Bachs musikk med sine rytmer og sin matematiske oppbygging skifter med samtidskomponistene John Oswald og Allain Gaussin, hvilket gir en ekstra spennende effekt i verket.

-Koreografien er også meget kontrastfylt med fin vekselvirkning mellom ryddige og kaotiske gruppedanser og godt koreograferte soli for hver av de seks danserne, to menn og fire kvinner.

- Danserne har noen utrolige utfordringer å bryne seg på, men som de mestrer med glans. Disse er blant eliten av samtidsdansere i Norge. Særlig var det morsomt å se hvilket stort potensial Arne J. Hegdahl har.

- Koreografien er full av barokke innfall, humor og dramatikk, og veldig fantasieggende. Og for en flott kostymedesigner Bjørnar Aaslund er. Hans barokke kostymer er frekke og lekre.

- 2. mai er siste sjanse i Oslo, og så står Bergen og Festspillene for tur. Gå og se, for dette er bra!!

(Guri Pahle Glad, Verdens Gang, 30.04.1995,
Kommer torden og rødt lys)

Baroque was a new era in art history. Dans Design as well has established without a doubt a new and convincing epoch in the history of itself as a group. The choreographers have «retired». It remains to be seen, however, whether their highly personal style can be transmitted, whether there are dancers to be found who with apparent facility can carry on Eriksen and Hernes' movement language and particular black humour. The distanced calm, contact improvisation, Cunningham technique and not least the coldly calculating irony.

“Kommer torden og rødt lys, a phrase taken from one of Kittelsen's poems, invites Frankenstein and horrors, hunters and ghosts. The irregularly shaped baroque pearl becomes in their hands an exquisite game, as intellectual as it is sensual.

(Inger-Margrethe Lunde, Dans Design: Post Olympic, Nordic Theatre Revue, no 3, 1995,
Kommer torden og rødt lys)

Dansdesign nyproduserer Fortvil ikke fra 1988/91, og i stedet for å danse selv, setter nå de to koreografene inn fire nye dansere:

- Fascinerende med ballett, hardingfele og tromme.

- Ved åpningen av årets Festspill i Vestfold: Musikk, dans og teater i en svært så utradisjonell og progressiv oppsetting, koreografert av Anne Grete Eriksen og Leif Hernes. Forestillingen "Fortvil ikke" sto frem som en høyst fascinerende kombinsajon av dans, film, foto, farger, tekst og musikk.

- På scenen møter vi de fire danserne Gry Kipperberg, Sigrid Edvardsson, Arne Johan Hegdahl og Marius Kjos. Som oftest er de fortvilte og forvirrede. Men budskapet er altså hele tiden: Fortvil ikke! Glimrende ballettprestasjoner.

- Lys, farver, skygger, naturbilder, måkeskrik og bølgeskvulp bidrar på sin måte til å gjøre forestillingen spennende. Etter vår mening en åpning av årets festspill med meget kunstnerisk tyngde og kvalitet. De seks utøvende kunstnere ble da også hjertelig hyldet. De to koreografer likeså.

Svein Berg, Tønsberg Blad, 29.06.95
Fortvil ikke

Til 10 års jubileet for Samtidsmusikkfestivalen Music Factory i Bergen koreografer de bestillingsverket Virtual Winter for tre dansere:

Til åpningen av Music Factorys 10-års jubileum på Verftet i Bergen stiller gruppen Dans Design med ny forestilling. Det er fjerde gang at denne gruppen åpner festivalen for samtidsmusikk, en festival med et repertoar som ellers kanskje ikke ville blitt fremført her i .

Inspirasjonskilden til denne forestillingen har vært en nytolkning av Schuberts´ musikk «Vinter-reise» foretatt av dirigenten Hans Zender for Ensemble Modern sunget av tenoren Hans Peter Blochwitz. Dermed har de to koreografene Anne Grete Eriksen og Leif Hernes foretatt en hel renselsesprosess og fjernet alt som kan forstyrre musikken, teksten og bevegelsen. Noe som i mine øyne har vært enormt positivt.

- De viser gjennom sin koreografi en ualminnelig forståelse for den stemning og atmosfære som ligger i sangene. De klarer å ta skrittet videre og langt på vei overføre dette i bevegelsene, i dansen, og danserne Gry Kipperberg, Kari Anne Bjerkestrand og Marius Kjos følger deres intensjoner opp på en mesterlig måte og overfører til publikum en sammensmeltet opplevelse av tekst og musikk.

(Fredrik Rütter, Aftenposten 24.05.1996,
Virtual Winter)

Tiden bygger byen var et bestillingsverk i anledning Trondheim bys 1000 års jubileum i 1997, og ble skapt for Olavshallen. Balletten ble laget for Trondheim Symfoniorkesters nykomponerte verk av Bertil Palmar Johansen.

Dette er ikke noen lokal greie i Trondheim. Dette er ballettkunst i et universelt språk og på et internasjonalt plan. Sjelden har jeg sett et knippe med så gode norske dansere på samme scene.

(Randi Haugen NRK radio p2, 27.10.1997,
Tiden bygger byen)

- «Tiden bygger byen» er noe av det gledeligste som er skjedd i norsk dansekunst på år. Nye, originale helaftens balletter av norske koreografer er ikke hverdagskost. I den hjemlige svanedammen har vi vent oss til at det er så mye enklere og billigere å importere utenlandske kopimaskiner som forsyner oss med gamle, kjente verk i versjoner som så visst ikke utfordrer noe eller noen. Da er det herlig forfriskende med trøndere som tenker nytt og selvstendig og som handler deretter.
- Dans design har engasjert en sjelden flokk norske dansere. Alle sterke sceniske personligheter med stor og skapende dramatisk kraft, med humor, med fantasi og med en insisterende autoritet som slår rett over i salen. Endelig får man se et stort og særegent talent som Ingrid Lorentzen i fri utfoldelse, enda en gang oppleve Arne Fagerholt i stormform. Sammen med Cynthia Kai Damm, Sigrid Edvardsson, Ella Fiskum, Niklas Gundersen, Bjørn Sandberg og Karl-Erik Nedregaard gjør de dette til en minneverdig aften. Også fordi de minner oss om at norske dansekunstere har en dramatisk drivkraft og danserisk egenart som kan feie både fnugg og svaner og prinser av scenen på et blunk - hvis de slipper til.

(Anette Mürer, Dagbladet, 25.10.97,
Tiden bygger byen)

Etter noen meget produktive danseår, tar dansdesign en 2-årig produksjonspause. Anne Grete Eriksen har blitt oppnevnt som medlem av Norsk Kulturråds ”Faglig utvalg for scenekunst” som eneste kvalifiserte representant for dansekunsten, og får stor innflytelse på hvilke dansegrupper / koreografer som skal få tildelt bevilgninger. Leif Hernes arbeider i Senter for Dansekunst for opprettelsen av et ”Dansens Hus” i Oslo, og er med på utgivelsen av flere bøker om teater- og dansekunst på Tell forlag. Begge koreografene er begge aktive som kunstneriske og pedagogiske ledere ved henholdsvis Statens Balletthøgskole og Høgskolen i Oslo. Helge Reistad er redaktør for en kunstbok om Dansdesign’s 20-årige virksomhet som det arbeides med i to år, og som utkommer på forlaget ”Teater og Eftf. AS” i desember år 2000.
Fra 1998-2000 søker ikke dansdesign om produksjonsmidler, blant annet for å unngå habilitetsproblemer. Dansdesign får imidlertid stadig henvendelser om å delta ved dansefestivaler i utlandet, og i år 2000 sier de ja til en gjenopptakelse av Virtual Winter. Kari Anne Bjerkestrand fra den opprinnelige oppsettingen blir supplert med Gry Bech-Hanssen og Brynjar Bandlien / Norman Douglas ved Huddersfield Contemporary Music Festival, UK og Nortlandfestivalen i Skottland. De blir presentert slik i en avis: “Norway’s internationally celebrated dance company Dans Design will present Virtual Winter – an evening of superlative dance, to music by Schubert.” Kritikeren Kenny Mathieson i The Herald skriver:

Music also lay at the heart of Dans Designs ”Virtual Winter” at the waterfront in Wick. The three dancers performed an interpretation of Schubert’s song-cycle ”Winterreise”, accompanied by the Ensemble Modern unorthodox recording of the music. The dancers evoked the wintry mode of the song, rather than the narrative, using a contemporary choreography which evoked classical styles in places.
The bleak, wintry atmosphere was evoked in lighting, costumes and colours ( black and white, a touch of cool blue) as well as the choreography. It may sound gloomy, but the subtlety and beauty of the dance, combined with the unfamiliar textures of the music to ensure that was never the case.

(Kenny Mathieson, The Herald, 22.09.2000,
Virtual Winter)

Den første store danseproduksjonen etter den selvpålagte ”kunstpausen fra 1998 til 2000, blir Renverser L’espace” i Kulturkirken Jacob med premiere 13/10/03. Kritikeren Fredrik Rütter skriver:

Inspirasjonen til sin nye forestilling ”Renverser L’espace” har Dans Design fått fra akkurat ordene i tittelen. ”Espace” betyr ganske enkelt rom, mens” renvercer” er mer flertydig, f.eks. opp ned, velte, snu på hodet, motsatt, omvendt, bakvendt, himmelfallen og lamslått. Når det gjelder begrepet rom, så finnes det mye av det i Kulturkirken Jacob. Så mye at det til tider kan være vanskelig å finne balansen.

Musikkgruppen Spunk, bestående av de fire komponistene og musikerne Kristin Andersen, Hild Sofie Tafjord, Lene Grenager og Maja S. K. Ratkje, er de som fascinerer mest i ”Renverser Lespace”. Med dødsforakt går de løs på oppgaven, og skaper medrivende lyd i det store rommet – for her er det snakk om lydbilder, kaotisk lyd, spennende lyd, uvirkelig lyd og skikkelig bråk. Men det fungerer i sin kraftfulle energi. Det er ikke bare lyden som er energisk. Musikerne går fysisk inn i forestillingen med en tilstedeværelse og konsentrasjon som danserne bare må misunne dem, eller er det her ordet ”renverser (bytte om) kommer inn?

(Fredrik Rütter, Aftenposten 15.10.2000,
Renverser L’espace)

Kritikeren er her inne på noen av de sentrale elementene ved denne forestillingen som snur opp ned på hva de fleste dansekyndige har vent seg til å forbinde med dansdesigns koreografi. Igjen overrasker og snur de om på tilvante forestillinger og skaper undring, begeistring og sinne. Koreografene snur om på kirkerommet, de plasserer publikum på hver side av ”midtgangen” med orkesteret ved alterdelen, og slides-projeksjoner ved inngangspartiet. Denne ”aveny-scene” løsningen gjør at publikum ikke kan se alt som foregår, de må hver især velge hva de ønsker å følge med på. Dansernes ”dekunstruerte” kostymer med treningstøy påmontert strutseskjørt á la ”Svanesjøen”, nyutviklet bevegelsesmateriale som viser ballettens ”vrangside”; fall bakover, stakato rytmer, minimalistiske gjentagelser kontrastert med vakre ”klassiske løft” både fascinerer og støter.
Dansdesign koreograferer musikerne og deres instrumenter slik at deres ”ikke danseriske” bevegelser gjør seg bra på scenen, og i enkelte sekvenser toner de dansernes bevegelser ned og lar dem bli en del av lydbildet, slik at det blir et spennende dynamiske møte mellom musikk-kunstnere og dansekunstnere i scenerommet. Det blir en forestilling som setter grunnleggende spørsmålstegn ved hva som er dans og hva er som er musikk, og hva som er sammenhengen mellom disse to kunstartene.

Etter dette ”bombenedslaget” i den dansekunstneriske andedam, går dansdesign løs på en nye selvpålagt utfordring. De lager ballett spesielt for barn. ”Den Vesle Vampyren” basert på Angela Sommer-Bodenburgs barnebøker, lager de for barn fra 3-6. klasse i barneskolen. og den får premiere på den stor internasjonale konferansen i Bergen IDEA 2001, om drama, teater og utdanning, og blir senere spilt ved Black Box Teater i Oslo.

Sjelden har jeg sett en så morsom, magisk og utfordrende barneforestilling som «Den vesle vampyren».
Mange kjenner «Den vesle vampyren» fra Angela Sommer Bodenburgs barnebøker og tegnefilmer Og vet at det er en gripende og morsom historie om ensomhet og vennskap. Dansdesign har fått Anton, den vesle vampyren Rydiger og resten av vampyrslekten til å danse. Klokken slår, lampen og bøkene i Antons vinduskarm svever forbi. Og Rydiger gjør sin entre mens Anton sover. Gaute Grimeland alias Rydiger flyr ikke, men han glir og klatrer og svever som en fullblods vampyr bort fra vinduet. Og sammen med søsteren Anna får han Anton til å sveve også - i dansen. Som er en nytelse. I stedet for å gi ungene en ferdig fordøyd historie, har Dansdesign satset mye på dansen og dens antydninger. Det gjør forestillingen utfordrende for både små og store. Vi har landet på et sted midt mellom drøm og virkelighet, med skumle lyder og merkelige skikkelser.
Riktig magisk - og komisk - blir det da Rydigers blodtørstige tante Dorothea og onkel Theodor dukker opp i barokke kostymer. Det er bare som det skal være at tanten danses av en mann og onkelen av en kvinne. Og at lealause vaktmester Gribbesvart (bergenseren Alan Øyen) er den skumleste av alle med sin trepåle i beltet. . . Carte Blanche burde virkelig invitere vampyrene tilbake på gjestespill. For «Den vesle vampyren" er en strålende introduksjon til dansen.

(Ann Kristin Frøystad, Bergens Arbeiderblad 5. 07.2001,
Den vesle vampyren )

Carte Blanche inviterer Dansdesign til å lage en danseforestilling for neste sesong i Bergen, og komponisten og musikeren Ole Henrik Moe jr. komponerer musikken til det nye verket. I ”Ad Quadratum” henter koreografene inspirasjon i den geometriske formen ”firkanten”, og med sideblikk til enkelte postmoderne malere utforsker de hvordan kvadraten kan deles opp og gestaltes i scenerommet. I dette konseptet skaper koreografene en design hvor video-installasjon inngår som en viktig del av lyssettingen.

Scenen har fire hjørner, kvart hjørne har sin fiolin, kvart scenebilete blir satt i gang når felespillarane grip til ei av dei. Det er sjølvsagt fire dansarar. Og det er dei fire sterke, flotte dansarane som står i fokus i Dansdesigns koreografi. Dei dansar pardans, i eit uttrykk som minner om isdans utan skøyter, dei dansar som kvadratiske ensemble med velsigna bra presisjon, dei tar ut individuelle eigenskapar bruker humor, som når den mannlege halvdelen blir fyrrige kamphanar i det hallingrytmane eggar til duell. Vi frydar oss verkeleg over den gode dansen, dei gode dansarane, mest av alt over det. Det er ein koreografi som tar tak i det tekniske så vel som det kunstneriske potensialet i Carte Blanche sine dansarar. Ad Quadratum gir dei ein langt skarpare profil.

(Solveig Grødem Sandelson, Stavanger Aftenblad, 17.08.2002,
Ad Quadratum )

Dansegleden er endelig tilbake i Danseteatret.
I ”Ad Qaudratum” gjør Ole Henrik Moe jr. og Einar Mjølsnes felegnikking til en hedersbetegnelse. De spiller inntrengende fra de svakeste puss til strengene ryker. De fire danserne boltrer seg på et kvadrat i kornblått og gusjegrønt som matcher Indrani Balgobins flatterende og morsomme kostymer. De allsidige og humoristiske draktene fremmer det beste i koreografien, og vitner om godt samarbeid.

(Marit Strømmen, Bergens Tidende, 14.05.2002,
Ad Quadratum )

Kvelden starter med en norsk urpremiere, bestillingsverket ”Ad Quadratum”med undertittelen ”Fire tapre dansere og kampen om firkanten” av koreografene bak Dansdesign Anne Grete Eriksen og Leif Hernes.
Også i dette verket får danserne oss til å se røtter som rører seg og beveger oss i dag. Her dreier det seg ikke om den klassiske ballettarven, men norsk folkedans som grunnmønster for et reindyrket, abstrahert moderne formspråk.
Tonefulgt av spillemennene Ole Henrik Moe jr. og Einar Mjølsnes finner de fire danserne Therese Skauge, Henriette Slorer, Shannon Anderson og Mattias Ekholm fort tonen. Lengsel og leik, kåte kast og en særegen eggende rytme slynger fortid og nåtid sammen i et nytt formfullendt verk.

(Annette Mürer, Dagbladet, 14/05/2002,
Ad Quadratum)

Den neste store utfordringen for Dansdesign blir å skape dans for de aller yngste barna, for de som knapt kan krype eller krabbe eller gå, og som mangler talespråkets begreper for å orientere seg i verden. Jeg vil hevde at for å skape god kunst for barn må kunstnerne ha en tilleggskompetanse til den kunstneriske, en dyptfølt forståelse og innsikt i hvordan barn på ulike alderstrinn opplever verden. Først etter over 2o år som profesjonelle dansekunstnere, tar Dansdesign mot til seg og utforsker dansekunstens potensiale overfor barn i alderen fra 0-3 år i forestillingen ”TreMødre – Ex Auditorio”.

Med bleiene på plass, og et godt tak i barnehagetantens bukser eller skjørt, trer disse førstegangsbesøkerne med et andektig uttrykk i ansiktet inn i teaterrommet. Scenograf og lysdesigner Harald Fetveit har for anledningen satset på mye lys og farger. I døren står danserne og sangerinnen på huk og tar imot barna. I det første møtet er det viktig å skape trygghet, og barnas nysgjerrighet vekkes av Linda Nielsens fargerike, og litt merkelige klær.

Tandberg synger en ny komposisjon av Ole Henrik Moe som danserne følger og reagerer på. Mest reaksjon hos barna kan observeres når danserne skaper skulpturelle posisjoner sammen. Det kan ofte se rart og morsomt ut, og det får dem til å gi sine tilbakemeldinger. Siden barna er for små til å si med rene ord hva de mener, tar de lyder og hender i bruk. Noen opplever det litt skummelt når lyset senkes, men det blir aldri farligere enn at det er nok å holde tante litt hardere i hånden. Det er ganske imponerende å klare å holde så små barns fokus i over tyve minutter. Det er jo bare å håpe at disse barna kan få jevnlige møter med levende dans og teater videre i livet. Hvem tar ansvaret?

(Fredrik Rütter, Aftenposten 14.05.2002,
TreMødre – Ex Auditorio)

Spennende og gøyal dans for alle mellom null og tre år.
Babyer på bytur og bryggesleng vil forlange å bli trillet inn på Black Box etter dette. Der tar Dansdesign imot opplevelsessugne med et lite under av en miniforestilling.
Og alt er gjennomført til minste detalj. Damen i døra samler inn billettene på huk og tre pene, snille damer viser publikum med og uten smokk veien videre til sitteplasser med silkeputer i fine farger. En liten sofa er også der, hvis danseteatret skulle bli for spennende underveis.
Men bitte små publikummere sitter musestille på fang og har mer enn nok med å følge med på hver minste lille tone og hver eneste bevegelse som lekes fram på den lyse, runde scenen.
Oppmuntrende tilrop, gjenkjennende latter og dyp innlevelse følger danserne Caroline W. Nesse og Sigrid Edvardsson. Alt til gjensidig inspirasjon for tilskuerne, danserne og sangeren Liv Gunhild Tandberg.
Noen ”handling” eller ”eventyrfortelling” trenger verken ungene eller koreografene Anne Grete Eriksen eller Leif Hernes. Her stoler alle på hverandre, og bevegelsene, klangen i sangen og samdansen som trylles fram setter fantasien i sving avseg selv. Ungene følger kraften, balansen, nærheten, og ømheten i bevegelse og klang med stor innlevelse, og spontane kommentarer.
En liten lykkestund for sultne publikummere mellom null og tre år har Dansdesign, komponisten Ole Henrik Moe og de tre medvirkende tryllet fram med denne forestillingen.
Ingen fedre var til stede. Men de får nok høre det. Gutta var i flertall i salen, og la ikke skjul på hva de synes om dans og pene damer.

(Annette Mürer, Dagbladet, 15.05.2002,
TreMødre – Ex Auditorio)

Det ble stor etterspørsel etter danseforestillingen ”Tre mødre”, og den kunne spilt for fulle hus ”til evig tid”, virket det som. Men i kontrast til den intime atmosfæren rundt baby-forestillingen bar det avsted til Kirkelandet Kirke i Kristiansund med en forestilling i det store formatet. Dansdesign hadde takket ja til å lage en kirkeballet som bare skulle vises en gang i dette moderne kirkelokalet i forbindelse med en ”kirke kunst kulturfestival” med etterfølgende seminar ledet av forfatteren Edvard Hoem. Intensjonen med festivalen var å åpne kirken for nye kunstuttrykk, ut fra den oppfatning at det frie skapende menneske forvalter og uttrykker noe grunnleggende menneskelig. Birgitte Solbu sier det slik: ” Når vi er i kirkerommet, leter vi alt for ofte etter en spesiell mening som vi kjenner på forhånd. En danseforestilling utfordrer oss til å gå inn i en opplevelse uten å vite hva vi kommer til å erfare.”
Hovedtemaet for festivalen var ”Det hele menneske” – en overskrift som fremmet ønsket om å gi dansen som uttrykksform en sentral plass, og gjøre noe som ikke hadde vært gjort siden 1960 tallet: å bestille et helt nytt danseverk til kirkerommet. Det ble Kristiansund festivalkvartett, musikk av Ligeti, Schnittke, Ratkje, Tylden og fantasifulle kostymer ved Ellinor Flor og ikke minst - dansere i toppform.

Enkelte ting verken kan eller bør beskrives med ord. Det bare må oppleves. Dette gjelder i høyeste grad ”Kroppens dokument” som ble framført i Kirkelandet Kirke i går kveld.
Hele balletten åpnet med at kirken ble mørklagt og stillheten senket seg over publikum. Et lyshjerte kom opp på glassveggen, og danserne entret scenen. Verden stod en stund stille, og vi ble bare sittende å sluke inntrykk etter inntrykk. Hvordan fire dansere som danser så forskjellig kan skape en slik helhet, var bare fantastisk å se. De nærmest lekte seg med bevegelsene og utforsket kroppens bevegelighet på en fascinerende måte. Skyggebildene på veggene forsterket helhetsinntrykket, og gav oss følelsen av å være totalt fanget i dansernes bevegelser.

(Ellen-Marie Pedersen, Tidens krav 28.09.2002,
Kroppens Dokument)

Helt på tampen av det begivenhetsrike danseåret 2002 rakk Dansdesign å vise årets fjerde danseproduksjon for scenen. En litt ”rocka” ungdomsforestilling med et røft og stilisert formspråk med egen DJ og to instrumentalmusikere.

Lekent og dynamisk
Fire kvartetter i sprekt dynamisk samspill mellom lyd og bevegelse, dansere og musikere. Dansdesign holder koken.

Fra det myke, lette, til det spretne, energiske – og innimellom borti det klovnete. Det risses opp små tegninger, spilles med assosiasjoner til ballettens språk eller til sosiael gester, alt satt sammen med smak for en som regel passelig veksling mellom balanse og ubalanse.
Etter tre kvartetter bestående av to dansere og to musikere i sving, bombarderes vi av cymbal-klang, før Ole Henrik Moe inntar scenen med fela si. Han spiller til buehårene flagrer, mens alle tre danserne leker med ham og musikken hans. Det blir en finale som tar med seg det beste i en forestilling som er kompleks og krevende, men ikke virtuos, spenningsfylt, men likevel helhetlig. Dessuten fungerte Parkteatret utmerket som ramme: Åpent, uformelt – med en egen slags verdighet. Det passer det i grunnen å si om forestillingen også.

(Merete Kvalbein, Verdens Gang, 19.12.2002,
Ubudne gester)

I det året Dansdesign avrundet sitt 25 års jubileum som frittstående skapere av ny dans for scenen, får Anne Grete Eriksen og Leif Hernes den prestisjetunge Hedda prisen. Dette er så vidt jeg vet første gang en forestilling laget av en frittstående danse/teatergruppe blir hedret av det etablerte teatermiljøet på denne måten. Det er også første gang Hedda prisen blir utdelt for en barne- og ungdomsforestilling. Hedda prisen er en særegen skulptur i bronse laget av skulptøren Nina Sundby, og ble overlevert prisvinnerne på en tilstelning 26. oktober 2003.

I pressemeldingen fra juryen heter det:

Årets barne- og ungdomsforestilling
TreMødre – ex auditorio av Dansdesign

Juryen skriver:

Årets barne- og ungdomsforestilling er en forestilling som treffer sitt publikum usedvanlig godt. Kunstnerne bak forestillingen har lang fartstid i norsk scenekunst og de har flere prestisjetunge prosjekter bak seg. Arbeidet kjennetegnes av en helt særegen stil, hvor visualiteten og bevegelsen er det sentrale.

Dette har de her benyttet til det fulle, og de har derigjennom skapt en forestilling som på formidabelt vis fanger oppmerksomheten til en publikumsgruppe som ellers ikke blir mange scenekunstopplevelser til del, nemlig de aller minste – de i aldersgruppen null til tre år. Prisen for beste barne- og ungdomsforestilling går til Anne Grete Eriksen og Leif Hernes i Dansdesign, for forestillingen TreMødre.

(Juryen bestod av teatersjef Carl-Morten Amundsen (Teatret Vårt), teatersjef Ingjerd Egeberg (Rogaland teater), redaktør IdaLou Larsen (www.scenekunst.no), teatersjef Vidar Sandem (Det norske teatret) og teatersjef Kristian Seltun (Black Box Teater)
Hedda arrangeres av Norsk teater- og orkesterforening og Norsk teaterlederforum med støtte fra Aksel Waldemar Johannesens minnefond v/Haakon Mehren.)

Vurdering av dansekritikernes kritikk av Dans Design
Kritikerne har med få unntak vært enige om at Dans Designs ballettverk har vært nyskapende, utfordrende, spennende, personlige og av høyeste kvalitet. Ballettverkene har fått kritisk oppmerksomhet og rosende omtale av betydelige kritikere i Norge og utlandet. Jeg har vurdert de følgende opplistede kritikker og hentet korte sitater fra noen av dem. Dette for å tydeliggjøre kritikernes noe nølende interesse og undring de første årene, til den etter hvert samstemte enighet om at Dans Design fra midten av 1980 - tallet ble regnet som Norges mest betydelige og internasjonalt mest anerkjente dansegruppe. Deres siste sceneforestilling før "kunstpausen" Tiden bygger byen i 1997 høstet stor anerkjennelse.
Fra og med år 2000 tar Dansdesign fatt på ny med turner i utlandet som høster gode kritikker. De utfordrer publikums og kritikeres forutinntatte holdninger til dans og musikk, og skaper verdslige og ikke-verdslige balletter for ulike kirkerom. Det kvalitativt nye er at koreografene søker nye utfordringer ved å lage balletter for skolebarn og for de aller yngste babyene. Dette gjør de med stor kunstnerisk innlevelse og innsikt i barnenaturen, og også på dette området må de to koreografene i Dansdesign sies å fungere på høyeste internasjonale nivå. (Dette blir tydeliggjort ved at EU i 2003 har gitt støtte til et prosjekt om kunstformidling til barn med en kostnadsramme på 11 millioner kr. over tre år, et prosjekt som Leif Hernes er en av de ledende drivkreftene bak.) Utdelingen av Hedda prisen til Leif Hernes og Anne Grete Eriksen 26. oktober 2003 manifesterer at Dansdesign er en av de frittstående gruppene som har hevet omverdenens forståelse for betydningen av den frie skapende scenekunsten.

Oversikt over kritikere /skriftlige kilder

Lisi Carén, Dagbladet, Oslo 1.11.78: A Cosmic Joke
Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet 7.05.80:
(Sidetrinn, Lady in Waiting Bippe-Bippe Kolm)
Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet 10.12.80. Pandoras Eske
Erik Pierstoff, Dagbladet, 17.12.82: Tempus Fugit
Fernanda Sparre Smith, Morgenbladet, Oslo 20.12.82: Tempus Fugit
Eva Krøvel, Aftenposten, Oslo 12.12 83: Tempus Fugit
Elisabeth Frich, Morgenbladet, Oslo 13.12.83: Tempus Fugit
Eva Krøvel, Aftenposten 3.10.84: Easy to Love
Åse Løvset Glad, Bergens Tidende, 15.12.84: Easy to love
Erik Aschengren, Berlindske Tidende, København 9.05.85: Easy to Love
Eva Krøvel, Aftenposten, Oslo 5.06.85: Easy to love (bearbeidet versjon)
Hans-Chr. Sørensen, Arbeiderbladet, Oslo 11.06.85: Easy to Love
Jack Anderson, The New York Times, 15.04.85: Easy to Love
Nina Kraft, Norway Times, New York 25.04.85: Easy to Love
Åse Løvset Glad, Bergens Tidende, 15.12.85: Tempus Fugit
Liv Herstad Røed, Verdens Gang, 10.03.86: Knut Gribb tar Bergenstoget
Kari Thomsen, Stavanger Aftenblad, 10.03.86: Knut Gribb tar Bergenstoget
Emte Stag, Nationen, 21.10.86: Tid nok og Trippin the light
Ellen Pollestad, Nordlys, 4.12,86: Kontrapunkt
Eva Krøvel, Aftenposten, 17.07.87: Trippin´ The Light
Hans Chr. Sørensen, Arbeiderbladet, 18.07.87: Trippin´ The Light
Åse Løvset Glad, Bergens Tidende, Bergen 2.11.1987: Trippin' the Light
Eva Krøvel, Aftenposten, 25.17.88: FILM - dance to be murdered by
Hans-Chr. Sørensen, Arbeiderbladet, 25.07.88: FILM - dance to be murdered by
Lars Elton, NRK radioens program 2, Notabene, 25.07.88: FILM - dance to be murdered by
Henny Mürer, Norsk Rikskringkasting, 14.12 89. Fortvil ikke/Couvade
IdaLou Larsen, Nationen 11.01.90: Fortvil ikke/Couvade
Helen DeBellis, Aftenposten 23.11.89: Fortvil ikke/ Couvade
Svein Berg, Tønsberg blad, 6.12.1989: Fortvil ikke/Couvade
Margaret Ljunggren, Verdens Gang, 5.11.1990: Kraft/Power
Elisabeth Frich, Aftenposten 29. november 1989: Fortvil ikke/Couvade
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, Kristiansand 21.12.90: Fortvil ikke/Couvade
Cristopher Bowen, The Scotsman, 16.02.91: FILM - dance to be murdered by
Mary Brennan, Glasgow Herald Tribune, 15.02.91: FILM - dance to be murdered by
Inger-Margrethe Lunde i Klassekampen 8.01.91: Tempelsøvn
Fredrik Rütter i Ballett International 6/91: (generell omtale av DD)
Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 6.08.92 Tempelsøvn
Susan Swartz, Klassekampen, 14.08.92, Tempelsøvn
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen, Kristiansand, 22.02.94, OL- 94
Yngvild Sørbye, Dagbladet, 28.5.94, Den som har ryggen bak
Inger-Margrethe Lunde, Klassekampen, 1.06.94, Den som har ryggen bak
Guri Pahle Glad, VG, 30.04.95, Kommer torden og rødt lys
Inger-Margrethe Lunde, Nordic Theatre Revue, no 3, 1995: Dans Design: Post Olympic
Fredrik Rütter, Aftenposten 24.05.96, Virtual Winter
Randi Haugen NRKradio p2, 27.10.97, Tiden bygger byen
Anette Mürer, Dagbladet, 25 10.97 Tiden bygger byen,
Idun Haugan, Adresseavisen, 25. 10.97, Tiden bygger byen
Kenny Mathieson, The Herald, 22/09/2000, Virtual Winter
Fredrik Rütter, Aftenposten 15.10.2000, Renverser L’espace
Ann Kristin Frøystad, Bergens Arbeiderblad 5. 07 2001, Den vesle vampyren
Annette Mürer, Dagbladet, 14/03/2002, Ad Quadratum
Marit Strømmen, Bergens Tidende, 14/03/2002 Ad Quadratum
Solvei Grødem Sandelson, Stavanger Aftenblad, 17/08/02 Ad Quadratum
Fredrik Rütter, Aftenposten 14.05.2002, Tre mødre – Ex Auditorio
Annette Mürer, Dagbladet, 15/05/2002, Tre mødre – Ex Auditorio
Ellen-Marie Pedersen, Tidens Krav 28/09/2002, Kroppens Dokument
Merete Kvalbein, Verdens Gang, 19/12/2002, Ubudne gester

KORT OPPSUMMERING AV
DansDesigns deltagelse ved festivaler / festforestillinger

Fra 1979 - 1983 ble Dans Design invitert til å spille ved den internasjonale festivalen "Dance at Dartington", ved Dartington College of Arts i England. Invitasjoner fra bl.a. USA, Finland, Frankrike, Danmark , England og Skottland fulgte.
Easy to Love ble det store internasjonale gjennombruddet da Dans Design i 1985 ble invitert til å spille ved St. Marks Church, in-the-Bowery, New York. Forestillingen ble godt mottatt, og fikk god omtale i The New York Times og Norwegian Times, New York. Etter deltagelse ved flere internasjonale festivaler, er det spesielt interessant at gruppen ble bedt om å komme tilbake med nye forestillinger. Som første norske dansegruppe ble Dans Design anmodet om å spille i Japan.
Dans Design har i Norge gjestet og spilt på festivaler/festforestillinger ved bl.a. Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden, Black Box Teater, Scenehuset, Det Norske Teatret, Den Norske Opera, Oslo, Den Nationale Scene, Bergen og Agder Teater, Kristiansand.
På internasjonale festivaler/turnéer har Dans Design spilt for Nordisk Teaterkommite, Helsinki, Suomi-Finland, på Institute Francaise og Saltlageret, København, Danmark, Glasgow Third Eye Centre, Glasgow, Skottland, Paris Le 18 Theatre, Paris, og Besancon, Frankrike, St. Marks Church, New York, U.S.A. og ble invitert til å spille i Osaka, Japan i 1992. I de senere år har de spilt ved blant annet ved Lucien Theatre, Huddersfield Contemporary Music Festival, UK og Northlandfestivalen i Skottland (år 2000).

Oslo 15.11.2003

Helge Reistad

www.helgereistad.com

HELGe Reistad:

Oversikt og kredittering av Danse Design produksjoner / URPREMIERER fra 1978 til 2003 i Omvendt Kronologisk rekkefølge

UBUDNE GESTER (60 min.)

Parkteatret, Oslo 17/12/2002

Dans Gry Kipperberg, Gry Bech-Hanssen, Sunniva Ege Sipus/Line Tørmoen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Dramaturgi Haldis Hoaas Scenografi Dansdesign Lysdesign Ruth Marie Bottheim/Leif Hernes Kostyme Linda Nielsen Musikk Rolf Lennart Stensø, Ole Henrik Moe og Harald Fetveit (DJ) Foto Karl Henrik Børseth / Helge Reistad Layout Lise Hansen (program/postkort) Produsent Karene Lyngholm
KROPPENS DOKUMENT (60 min.)

Kirkelandet Kirke, Kristiansund, 27/09/2002

DansGry Kipperberg, Cecilie Lindeman Steen, Norman Douglas, Morten Rasmussen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Dramaturgi Haldis Hoaas Scenografi Dansdesign Lysdesign Svein Roald Knudsen Kostyme Ellinor Flor Musikk Kristiansund Festivalkvartett, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje (vokal), Rune Tylden (orgel) Foto Karl Henrik Børseth / Helge Reistad Layout Lise Hansen Produsent Birgitte Solbu

TREMØDRE – Ex Auditorio (20 min.)

Black Box Teater, Oslo 13/05/2002

Dans Caroline Wahlstrøm Nesse, Sigrid Edvardsson (reservedanser: Sunniva Egge Sipus) Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Harald Fetveit Lysdesign Harald Fetveit Kostyme Linda Nielsen Musikk Ole Henrik Moe (komposisjon), Liv Gunnhild Tandberg (sang) Foto Karl Henrik Børseth / Helge Reistad Layout Dandesign (plakat/postkort)Produsent Dansdesign og Black Box Teater/Lillebox
AD QUADRATUM (30 min.)

Danseteatret, Bergen, 13/03/2002

Dans Therese Skauge, Henriette Slorer, Shannon Anderson og Mattias Ekholm Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dansdesign Lysdesign Stephen Rolfe Kostyme Indrani Balgobin Musikk Ole Henrik Moe, fylkesmusikerne i Hordaland og Einar Mjøsnes Foto Thor Brødreskift / Camilla Haukanes Layout Danseteatret, Bergen (plakat/kort) Produsent Dans Design og Danseteatret, Bergen og Fylkesmusikerne i Hordaland Bestillingsverk: Carte Blanche, Bergen

DEN VESLE VAMPYREN (45 min.)

Danseteatret, Bergen, 4/07/2001, Ultima Ung, okt. 2001

Dans Torkel Rønold Bråthen, Gaute Grimeland, Pia Elton/Gry Bech-Hanssen, Sylvi Fredriksen, Marius Kjos, Alan Lucien Øyen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Dramaturgi Bodil Kvamme Scenografi Serge Dardeau Lysdesign Jean Vincent Kerebel Kostyme Linda Nielsen Musikk Jan Erik Pettersen Foto Karl Henrik Børseth / Helge Reistad Layout Vilde Veggem (plakat/postkort), Aina Griffin (trykksak) Produsent Dansdesign og Carte Blanche, Bergen og Black Box Teater, Oslo. Aspirant: Gull Øzger

renverser l'espace (60 min.)

Kulturkirken Jakob 13/10/2000

Dans Brynjar Bandlien, Pia Elton, Gry Kipperberg, Marius Kjos, Caroline Wahlstrøm Nesse, Ragnhild Olsen, Bjørn Sandberg Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Serge Dardeau Lysdesign David Lawrence Kostyme Dansdesign (sceneklær) MusikkSPUNK, (komposisjon og utøvelse); Kristin Andersen, Lene Grenager, Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, Hild Sofie TafjordFotoKarl Henrik Børseth Layout Vilde Veggem (plakat/postkort) Produsent Karene Lyngholm Bestillingsverk: Ultima 2000, Oslo

Tiden bygger byen
Time Builds the City (90 min.)

Trondheim 24/10/97

Dans Arne Fagerholt, Ella Fiskum, Ingrid Lorentzen, Cynthia K. Damm, Sigrid Edvardsson, Niklas Gundersen, Marius Kjos / Bjørn Sandberg, Karl Erik Nedregaard og elever fra Trondheim Katedralskoles danselinje Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes ScenografiIan Magilton, Guri Dahl (dias projeksjoner) LysdesignSteinar Lohne, Ian Magilton Kostyme Ellinor Flor, (Søm: Ada Lapstun, Bodil Ødegård) Musikk Bertil Palmar Johansen (komponist)
Terje Boye Hansen (dirigent)
Trondheim Symfoniorkester og koret Embla ("live")Dramaturgi Haldis Hoaas Foto Karl Henrik Børseth, Gunfrid Holan, John Alfheim, Clas Hansen, Helge Reistad (dokumentar) Layout Clas Hansen (plakat/postkort)Tekst Fredrik Skagen, historiske legender og fakta, Helge Reistad (dokumentar) Produsent Karene Lyngholm Bestillingsverk: Trondheim Symfoniorkester

Virtual Winter (56 min.)

Bergen 25/05/96

Dans Gry Kipperberg/Gry Bech-Hanssen, Marius Kjos/Brynjar Bandlien/Norman Douglas, Kari Anne Bjerkestrand KoreografiAnne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design Lysdesign Jean Vincent Kerebel Kostyme Bjørnar Aaslund (Søm: Ada Lapstun)Musikk Hans Zender og Ensemble Moderns nyinterpretasjon av Schuberts "Vinterreise" Foto Knut BryLayout Kenneth Hansen (plakat/postkort) Tekst Willem Müller Bestillingsverk: Music Factory, Bergen

Kommer torden og rødt lys
Come Thunder and red Light (60 min.)

Black Box, Oslo 28/04/95

Dans Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Gry Kipperberg, Caroline Wahlstrøm Nesse, Arne Johan Hegdahl, Marius Kjos Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Lysdesign David Lawrence Kostyme Bjørnar Aaslund (Søm: Ada Lapstun) MusikkJohan Sebastian Bach, John Oswald, Allain Gaussin Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (video- og diasproduksjon) Foto /LayoutSund/Alfheim Litterære tekster Erling Kittelsen

Den som har ryggen Bak
Back to Front (58 min.)

Scenehuset, Oslo 26/05/94

Dans Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Gry Kipperberg, Caroline Wahlstrøm Nesse/Camilla Myhre, Arne Johan Hegdahl, Marius Kjos Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Lysdesign David Lawrence Kostyme Pia Müller Musikk Frédéric Chopin, John Cage Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (videoprojeksjon) Foto /LayoutSund/Alfheim

Avslutningsseremonien - De Olympiske Vinterleker 1994
Closing Ceremonies - The Olympic Winter Games 1994 (28 min.)

Lillehammer 27/02/94

Åpningsseremonien - De Olympiske Vinterleker 1994
Opening Ceremonies - The Olympic Winter Games 1994 (22 min.)

Lillehammer12 /02/94

Dans Marianne Albers, Wigdis Antonsen, Anne Bryhn, Jeffrey P. Carter, Rudy Claes, Jonas Georg Digerud, Sigrid Edvardsson, Hilde Eikrann, Arne Fagerholt, Kristin Francke, Odd Johan Fritzøe, Gaute Grimeland, Snelle Hall, Arne Johan Hegdahl, Solveig Leinan Hermo, Ellen Johannesen, Ina Christel Johannessen, Siri Jøntvedt, Elin Karlsøen, Gry Kipperberg, Marius Kjos, Anne-Margrethe Sletbak Lanen, Jan Ivar Lund, Lena Meland, Ingrid Meland, Terje Tjøme Mossige, Camilla Myhre, Kristin Sofia Nash, Caroline Wahlstrøm Nesse, Un Magritt Nordseth, Anita Nymark, Olga Papalexiou, Eva Cecilie Richardsen, Bjørn Sandberg, Reidar Sjøset, Erik Snilsberg, Katrine Sommerfeldt, Cecilie Lindeman Steen, Nina Lill Svendsen, Per Roar Thorsnes, Anja Lill Trøften, Christer Tornell, Hege Tvedt, Mona Walderhaug, Arlene Wilkes, Schirin Zorriassateiny, Marit Ødegaard, Jens Østberg, Kari Helene Østby, Christian Østensen, Sivert Øvretveit
( samt omlag 1000 ikke-profesjonelle dansere/aktører/utøvere og deres ledere)Koreografiansvarlige

Øvrige koreograferAnne Grete Eriksen og Leif Hernes

Lee Otterholt, Karene Lyngholm, Håvard Engell, Bibbi Winberg, Hanne Riege (Kunstnerisk ansvarlig: Bentein Baardson. Dramaturg: Bodil Kvamme)

(40.000 tilskuere i Lillehammer, 2 milliarder fjernsynsseere over hele verden)

Paa Kryds og Tvaers /
Nordic Lights (43 min.)

Osaka, Japan 4/03 /92

Dans Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Gry Kipperberg, Caroline Wahlstrøm Nesse, Marius Kjos, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes LysdesignJohn Alfheim Kostyme Pia Müller, Ellinor Flo, 70grader Nord, Marit E. Kalager, Skjæveland Strikkevarefabrikker, Lars Sture, Davinor Musikk Rolf Wallin Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (diasprojeksjon) Foto John Alfheim og Klara Sund, Henriette Berg Thomassen Layout Åse Øygarden Tekst Bjørnstjerne Bjørnson, Helge Reistad (program) Produsent Line Valen (Arktika) Bestillingsverk: World Fashion Trade, Osaka

Tempelsøvn /
Tempelsleep (70 min.)

Black Box Teater, Oslo 1/08 /92

Dans
Skuespillere Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Gerald Pettersen, Thea Stabell, Turi Tarjem Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Ola Enstad Lysdesign Lysverket (Casper Evensen/Inger Johanne Byhring) Kostyme Runa Fønne (Søm: Ada Lapstun) Musikk Alfred Schnittke, Wolf Hennings, Gerald Pettersen Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (film- og diasprojeksjon) Foto John Alfheim og Klara Sund, Guri Dahl, Helge Reistad Layout Sund/Alfheim Tekst Henrik Ibsen (Naar Vi Døde Vaagner), Helge Reistad (program)

Love’s Loneliness (60 min.)

Scenehuset, Oslo 5/01/91

Dans

Gry Kipperberg, Kari Anne Bjerkestrand, Mona Walderhaug, Marius Kjos, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Trond Tornes Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Lysdesign Lysverket (Casper Evensen/Inger Johanne Byhring) Kostyme Sadie Parker (Søm: Ada Lapstun) Musikk Coren/Trøst: "A Full Moon in March" Projeksjon Sadie Parker, John Alfheim Foto John Alfheim Layout Sadie Parker Tekst William Butler Yeats ("Words For Music Perhaps")
Kraft /
Power (50 min.)

Vangen Kraftstasjon, Aurland 4/11/90

Dans Gry Kipperberg, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi John Alfheim Lysdesign John Alfheim Kostyme Sadie Parker/Dans Design (Søm: Ada Lapstun) Musikk The Jazz Police, Øivind Hånes, Ole Bendik Eilertsen, Hector Antonio Novas Projeksjon John Alfheim Foto /Layout John Alfheim

Fortvil ikke /
Couvade (60 min.)

Oslo 26/11/89, Paris 29/01 /90

Dans
Musikere
Stemme Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Kjell Samkopf, Halvard T. Bjørgum
Marit Østby, Ola B. Johannessen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design, Astri Eidseth Rygh (kunstobjektet"Tellus") Lysdesign Lysverket (Casper Evensen/Inger Johanne Byhring) Kostyme Dans Design (Søm: Ada Lapstun) Musikk Kjell Samkopf, Halvard T. Bjørgum + trad. Sondre Bratland, Warren & Green Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (film- og dias projeksjoner)Foto /Layout Sund/Alfheim Tekst Torunn Lian (DD bestillingsverk, "Fortvil ikke" utgitt på Cappelen forlag, 1994)Bestillingsverk: Le Dix-Huit Théâtre, Paris

FILM /
Dance to be murdered by (55 min.)

U.S.F, Bergen 2/06 /88

Dans
Skuespillere Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Roy Lie Jonassen, Gerald Pettersen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design og Astri Eidseth Rygh Lysdesign Lysverket (Casper Evensen/Inger Johanne Byhring) Kostyme Dans Design, (Søm: Ada Lapstun) Musikk Astor Piazolla, Tom Willy Rustad, Alfred Hichcock, Giocchino Rossini Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (bilderegi) Foto /Layout Sund/Alfheim, Astri Eidseth Rygh (plakat)Tekst John Cage's "Writings ´79-82" Bestillingsverk: Music Factory, Bergen

Trippin' The Light (50 min.)

Black Box Teater, Oslo 16/07/87

Dans
Skuespiller Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Lysdesign Leif Hernes/ John Alfheim Kostyme Dans Design, Lise Skjåk Bræk Musikk Holy Toy ("Why not in Choir") Magnar Åm, The Beatles, Joseph Haydn Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (bilderegi)Foto /Layout Sund/Alfheim, Astri Eidseth Rygh (plakat)Tekst The Beatles: "I'm the Walrus"

Kontrapunkt ( 60 min.)

Harstad 21/ 11/86

Dans
Skuespiller Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Lysdesign Dans Design Kostyme Dans Design MusikkFolke Strømholm, Dmitri Shostakovich, Villa Lobos, Beatles, Joseph Haydn - fremført av fylkesmusikerne i Troms FotoJohn Alfheim og Klara Sund Layout Sund/Alfheim, Tekst Gabriel Garcia MarquesBestillingsverk: Landsdelsmusikerne i Troms

Knut Gribb tar Bergenstoget (150 min.)

Den Nationale Scene, Bergen 8/03/86

Dans/Skuespiller Kor, dansere og skuespillere ved Den Nationale Scene, Bergen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes
(Regi: Bentein Baardson. Dramaturg: Bodil Kvamme) Kostyme William Musikk Knut Skodvin Tekst Gunnar Staalesen

Easy to love (for scene) ( 50 min.)

St. Marks Church, New York, USA 11/04 /85

Dans
Skuespiller Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Astri Eidseth Rygh Lysdesign John Alfheim/ Leif Hernes Kostyme Astri Eidseth Rygh Musikk Holy Toy, Magnar Åm, Cole Porter, Carla Bley Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (filmprojeksjon),Foto /Layout Sund/Alfheim, Bestillingsverk: St. Marks Church, New York

Easy to love (multimedia) ( 70 min.)

Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 11/04/84

Dans
Skuespiller Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes
Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Astri Eidseth Rygh LysdesignJohn Alfheim/ Leif Hernes Kostyme Dans Design , Astri Eidseth Rygh (Søm: Ada Lapstun) Musikk Magne Åm: "Watermusic" (urframføring) og andre verk spilt av Njål Vindenes, Liv Frenstad, Tom Ottar Andreassen Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (videoprojeksjon)Foto /LayoutSund/Alfheim

Tempus Fugit (5 års jubileum) (75 min.)

Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 10/12 /83

Dans

Skuespiller Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes, Mona Walderhaug, Ingunn Rimestad
Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design, Astri Eidseth Rygh ("live" ) Lysdesign John Alfheim Kostyme Dans Design (Søm: Ada Lapstun), Roy Lie Jonassen, Ingunn Rimestad, Lizzi Poulson Musikk Øistein Boassen, Arne Borring, Erik Satie Projeksjon Klara Sund og John Alfheim (film: "Alt for Norge")Foto /Layout Sund/Alfheim

Galleriforestillinger ( 60 min.)

Festspillene i Harstad, 27/06/83
Christianssand Kunstforening, Kristiansand 27/02/83
Hammerfest 4/07/82
Galleri Lubbenes, Molde 6/08/81
Munch Museet 28/02/81
Christianssand Kunstforening, Kristiansand 7/ 07/80

Dans
Anne Grete Eriksen, Leif Hernes, med alternerende gjestedansere: Barbara Dietz, Solveig Leinan Hermo, Mona Walderhaug, Sidsel Byhring og skuespilleren Roy Lie Jonassen Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design og alternerende billedkunstnere: Eevahenna Aalto og Astri Eidseth RyghKostymeDans Design, Anne Guri Nedberg MusikkErik Satie o.a.FotoKjartan Bjelland, John Alfheim og Klara Sund Layout Sund/Alfheim Tekst Erik Satie: "Baron Medusas Trap"

Pandoras Eske (60 min.)

Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 7/12 /80

Dans Sidsel Byhring, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Projeksjon John Alfheim og Klara Sund (diasprojeksjon og film) Kostyme Dans Design (Søm: Ada Lapstun) Musikk Elton John, John Williams, Jean Michel Jarre Foto Alfheim / Sund

A Cosmic Joke (50 min.)

Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 28/11 /78

Dans Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes Koreografi Anne Grete Eriksen og Leif Hernes Scenografi Dans Design, Lysdesign Bent Rognlien Kostyme Anne Guri Nedberg Foto (ukjent) TekstT.S. Elliot: "4 Quartets"

Oppsummerende Oversikt over Dans Designs viktigste Balletter fra 1989-2003. I alle verk til og med "Paa Kryds og Tvaers / Nordic Lights" i 1993 medvirket Anne Grete Eriksen og Leif Hernes som dansere:

År: Tittel: Premierested: Durata:
2002 Ubudne Gester Oslo 60 min
2002 Kroppens dokument Kristiansund 55 min.
2002 Ad Quadratum Bergen 30 min.
2002 TreMødre – Ex auditorio Oslo 20 min.
2001 Den vesle vampyren Bergen 45 min.
2000 Renverser l'espace Oslo 60 min.
1997 Tiden bygger byen / Time Builds the City Trondheim 90 min.
1996 Virtual Winter Bergen 56 min.
1995 Kommer Torden og Rødt Lys Oslo 60 min.
1994 Den som har ryggen bak Oslo 58 min.
1994 Avslutningsseremonien OL Lillehammer 28 min.
1994 Åpningsseremonien OL Lillehammer 22 min.
1993 Paa Kryds og Tvaers / Nordic Lights Osaka 43 min.
1992 Tempelsøvn / Tempelsleep Oslo 70 min
1991 Loves Loneliness Oslo. 60 min.
1990 Kraft / Power Vangen Kraftstasjon 50 min.
1989/91 Fortvil ikke / Couvade Oslo/Paris. 60 min.
1988/92 Film Dance to be murdered by Bergen 55 min.

Oppsummerende Oversikt over Dans Designs viktigste Balletter
koreografert av Dans Design de første 10-årene. (1978-1988). I alle verk medvirket Anne Grete Eriksen og Leif Hernes som dansere:

År: Tittel: Premierested: Durata:

1987 Trippin the Light, kvartett med dias Black Box Teater, 50 min.
1986 Knut Gribb tar Bergenstoget DNS, Bergen 150 min.
1986 Kontrapunkt Harstad 60 min.
1985 Easy to love, scene New York, USA 50 min.
1984 Easy to love, multimedia Høvikodden 70 min.
1983 5 års jubileumsforestilling Tempus Fugit Høvikodden 75 min.
1980-83 Galleriforestilling under New Dance Design Kristiansand 60 min.
1981 Pandoras Eske Høvikodden 60 min.
1978 A Cosmic joke Høvikodden 50 min.

KORTERE BALLETTINSLAG KOREOGRAFERT AV DANS DESIGN

1996 GUL 10 MIN
1988 PORTE NOIRE 14 MIN
1988 VEIEN BLIR TIL MENS DU GÅR 10 MIN
1988 UNIVERSAL TRIO 6 MIN
1987 BUSY BEES 6 MIN
1987 WHITE WHISPER 5 MIN
1986 MUSIKK FRA EN BLÅ BRØNN 14 MIN
1983 DEN BLÅ DELEN 25 MIN
1983 MOVEMENT PERPETUEL 7 MIN
1981 TARA 8 MIN
1980 SIDETRINN 7 MIN
1980 LADY IN WAITING 15 MIN
1980 BIPPE BIPPE KOLM 18 MIN
1978 KLEGGEN 8 MIN

Video OG film koreografert av Dansdesign

NRK
1990 DRØM (NRK) 10 MIN
1990 ROCK ”A full moon in march” (NRK) 3,5 MIN

Stig Andersen Video/FILM for NRK
1999 Motlys ”Frosset Hjerte” (Spillefilm) (90) Min
1988 KULTURSJOKKET 2 ”NARCISISME” (NRK)
KULTURSJOKKET 1 ”OM HELTER” (NRK) 9 MIN
1985 Hvis jeg var en linje (PAN, NRK) 25 MIN

John Alfheim Og Klara Sund, dansefilmer basert på Dans Designs koreografi:
1997 ”Bilder fra en forestilling” (12 min) Basert på forestillingen”Den som har ryggen bak”.

Utøvere: Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Arne Johan Hegdahl, Gry Kipperberg, Marius Kjos og Caroline Wahlstrøm Nesse,
Produksjon: Sund/Alfheim, vist i Ultima Film 1997

1997 ”Dance to be murdered by” (8 min). Basert på forestillingen "Film - Dance to be murdered by".

Utøvere: Solveig Leinan Hermo, Anne Grete Eriksen, Leif Hernes, Roy Lie Jonassen og Gerald Pettersen.
Produksjon: Sund/Alfheim, vist i Ultima Film 1997 og NRK 2 1998 og 1999.
1992 «Fortvil ikke» (8 min) Basert på forestillingen med samme navn.
Utøvere: Anne Grete Eriksen, Leif Hernes og Markus E. Hernes.
Produksjon: Sund/Alfheim, vist i NRK 1992.
1986 «Easy to Love» (25 min)

Utøvere: Anne Grete Eriksen og Leif Hernes.

Produksjon: Sund/Alfheim, vist i NRK fjernsyn 1986.

Vist ved flere internasjonale festivaler.

Setsuku Watabane, Dokumentasjonsvideo Fra Forestillingene:
2002 Ubudne gester
2002 Kroppens Dokument
2002 Tre Mødre
2002 Ad Quadratum
2001 Den Vesle Vampyren
2000 Renverser l’espace

HELGE REISTAD:

2002 ”Kan bevegelse si noe...? (20 min.) en videodokumentar om Dansdesigns arbeid med forestillingen ”Den Vesle Vampyren” i to Oslo-skoler sammen med en trykksak med bilder fra forestillingen.

NRK har laget flere TV programmer om og av Dans Design, og flere av de filmer som er laget av John Alfheim og Klara Sund basert på Dans Designs koreografi er vist på NRK-TV og ved kortfilmfestivaler i Norge og i utlandet.

Dans Design har dokumentert med videogrammer at de har medvirket i en rekke film/videoproduksjoner, de fleste vist på NRK - Fjernsynet. Jeg har vurdert den skriftlige dokumentasjonen og de vedlagte videogrammer:

1997 «Virtual Winter» Dans Design koreografi i musikkmagasinet Ultralyd. Produksjon NRK Regi: Mona Levin. Vist i NRK 14.05.97.

1997 ”Dance to to be murdered by”. Dans Design koreografi og dans til dansevideo* basert på forestilling av samme navn, med dansere og skuespillere. Produksjon: Alfheim/Sund Film. Vist_ Filmens Hus, Oslo 11.01.97 og i Ultima Film oktober 97 og i NRK 2, 18.12.98 og 26.02. 99

1997 ”Bilder fra en forestilling”, Dans Design koreografi til dansevideo basert på ”Den som har ryggen bak”. Produksjon: Alfheim/Sund Film og dansere. Vist: Filmens Hus, Oslo 11.01.97 og i Ultima Film oktober 97

1996 "Tiden bygger byen" utdrag av Dans Design koreografi, Nyttårsshow i Olavshallen, Trondheim, direkte overført og vist i NRK 31.12.96.

1995 «Kommer torden og rødt lys». Dans Design koreografi i festspillmagasinet. Produksjon NRK Regi: Arild Erikstad. Vist i NRK 21.05.95.

1995 «Kommer torden og rødt lys» Dans Design koreografi i kulturmagasinet Produksjon NRK, samtale med Marius Kjos Regi: Berte Hillmo Vist i NRK 15.02. 95.

1994 Åpningsseremonien på Lillehammer, kunstnerisk del. Koreografi: Dans Design, varighet 22 minutter direkte vist i NRK med internasjonal overføring 12.02.94.

1994 Avslutningsseremonien OL på Lillehammer, kunstnerisk del. Koreografi: Dans Design, varighet 28 min. Direkte overført og vist i NRK med internasjonal overføring 27.02.94.

1993 «Paa Kryds og Tvaers», Koreografi og dans Dans Design, innslag fra Nordic Lights med dansere. Produsert av NRK, Nomes Ark. Regi: Jannike Falck. Vist i NRK : 27.02.92.

1993 «Paa Kryds og Tvaers», Koreografi og dans Dans Design, innslag fra Nordic Lights med dansere Regi: Anne Elisabeth Andersen. Vist i NRK mai 1993

1992 «Fortvil ikke» Koreografi og dans Dans Design kortfilm basert på koreografi med samme navn. Produksjon: Sund/Alfheim Film.Vist i NRK «Kulturoperatørene» oktober 92.

1991 «Samfunnet sett gjennom reklamens øyne» Danser og koreograf : Anne Grete Eriksen i 4x25 minutters program produsert av NRK, samfunnsavdelingen, regi: Else Myklebust. Vist i NRK i perioden desember 1991 - mars 1992

1990 Rock 90, Dans Design med koreografi og dans til «A Full Moon in March» Varighet ca 3.20 minutter. Vist i NRK 8.3.90.

1990 «Drøm» Dans Design med dans og koreografi og utdrag fra «Fortvil ikke» Varighet ca 10 min. regi: Eva Brustad. Vist i NRK 4.06.90.

1988 «Kultursjokket 1». «Nansen danser» koreografi og dans: Dans Design. Regi: Stig Anderson Vist i NRK 22.04.88.

1988 «Dance to be murdered by» innslag i musikkmagasinet Vox. Koreografi og dans: Dans Design, under Bergen Music Factory. Vist i NRK 5.06.88.

1986 «Easy to Love» av og med Dans Design, koreografi og dans.* Dansefilm produsert etter sceneforestillingen med samme navn. Produksjon: Sund/Alfheim Film, 25 min. Vist i NRK fjernsyn lørdag 28. 09.86. Denne har representert Norge ved flere internasjonale festivaler i dans og videodans.

1985 NRK Pan redaksjonen: «jeg skulle gjerne vært en linje» Portrettprogram om Dans Design, dans og koreografi Dans Design, 35 min. Regi: Stig Andersen, foto: Bjørn Engvik. Vist 12.12.85.

Et lite uttdrag fra en dansekritikers syn på et av disse programmene:

Eva Krøvel:

Dans Design

- Pan-programmet dreiet seg torsdag om en av våre frie dansegrupper - Dans Design, som gjennom flere år har gitt sine høyst ukonvensjonelle forestillinger. Det er Anne Grete Eriksen og Leif Hernes som samarbeider om koreografien og fremførelsen, og dette fjernsynsprogrammet fylte en dobbelt oppgave. Vi fikk se prøver på disse dansernes sprelske fantasi og innfallsrikdom - en suveren tilsidesettelse av det tilvante. Og - vel så viktig - høre dem forklare om sine siktepunkter og sin arbeidsform.

- Undertittelen på programmet, «Jeg skulle gjerne vært en linje,-, forklarte Anne Grete Eriksen med at hun ofte ønsket å kunne eksplodere i linjer som en tegnefilmskikkelse. Hun gjør i alle fall hva hun kan - en sprell levende og intens danser som hun er.

- Leif Hernes beskrev hvordan de mange inntrykk vi mottar må resultere i en mengde impulser - og noe av dette vil de altså formidle. Og her knytter de sin koreografi til andre kunstarter - jeg hadde nær sagt både med og mot andre virkemidler enn dansen. Virkningene kan bli forbløffende, urolige eller forvirrende, men har også en underfundig spenning som tar tak i oss. Og det var nettopp hensikten med denne fabulerende inntrykksstrømmen som ble så fint formulert gjennom billedregien.

Dans Design bør absolutt fortsette på sine ville veier.

(Eva Krøvel, Aftenposten, 13. 12. 1985,
Dans Design)

Postet: Ma - Mars 1, 2004 at 09:33 PM


hjem	siste nytt	publikasjoner	produkter	laste ned	kontakt	bestill

getBlogName(); > getCategoryName("C1745598613"); >

dansdesign - presseklipp gjennom 25 år

> >